Peer Gynt (2000)

Det er de slemmeste guttene som får de peneste jentene…

“Vår” Peer er en reise i den siste halvdel av forrige århundre. Vi legger ut fra et veikryss på bygda i Norge en gang på 60-tallet. Vi følger Peer som liberal hippietilhenger, gjennom jappetid, backpacking og selvransakelse – rett inn i nittitallets Norge. Om teksten er 150 år gammel, er Peer moderne nok gjennom sin egoistiske utnyttelse av andre, sine lettvinte løsninger når livet gjør motstand – og sin samvittighetsløse jakt etter penger og makt. Han lurer og blir lurt. Med svekkede kjærlighetsevner kaster han seg inn i sex-eventyr der de byr seg. Og han er besatt av å hevne seg for den urett som er begått mot ham. Slik ruller han altså sørgelig eller gledelig aktuell rundt i denne suppa, og prøver å overleve som de fleste av oss.

Peer Gynt er det norskeste norske. Henrik Ibsen satt i Italia og var sinna på det han syntes var et selvopptatt, kulturfiendtlig og lukket lite land. Han parodierte nasjonalromantiske fenomen som troll og seterjenter og dovregubber og bukkeritt, men skrev også om forfall og gammel familiestolthet. I sentrum plasserte han en drømmende og sjarmerende, men ganske usympatisk ung mann. Hva livet som omflakkende verdensborger har lært ham, vet vi mer om i desember.

Det er ingen grunn til ikke å klusse med klassikerne. De overlever. Det er verre med oss.