Peer Gynt

Ingrid, Den grønnkledte, Kari,  En fremmed passasjer

Mor Aase, Dovregubben,  Barnet, Kapteinen

Solveig, Mannskap, Presten

Mads Moen, Bøygen, Anitra, Begriffenfeldt, Skipshunden, Knappestøperen

Regi

Scenografi

Kostymer

Komponist

Lysdesign

Dramaturg

peer-gynt-forside2

PEER GYNT forside2

Mina Salehpour ble født i Teheran, Iran, men har bodd store deler av sitt liv i Tyskland etter at familien immigrerte til Bayern på 90-tallet. Mina har en lang karriere som regissør og har gjestet flere av de største teatrene i Europa. Mange av forestillingene hennes har vært invitert til internasjonale teaterfestivaler. Hun ble nominert til beste nye regissør i 2012 og belønnet med den tyske teaterprisen Der Faust i 2013. Hun har også gjort karriere innenfor filmbransjen og arbeidet med operaforestillinger.
Som regissør er hun kunstnerisk leder og har det overordnede ansvaret for oppsettingen, noe som inkluderer å tolke manuset, veilede skuespillerne i deres roller, bestemme visuell stil, scenografi, kostymer og lyddesign, samt å koordinere arbeidet til alle involverte avdelinger. Dette er et stort ansvar, og med seg på laget har hun sitt faste kunstneriske lag, som nevnt ovenfor. De var også med de siste tre oppsetningene som Salephour har hatt på Trøndelag Teater. Mina er en energisk, varm og ambisiøs arbeidsleder, og til tross for at hun har arbeidet i mange ulike byer, har hun avslørt for oss at Trondheim er hennes favoritt-by. Under kan du lese mer om Mina sitt kunstneriske arbeid og hennes tanker rundt Peer Gynt.
&#8212;
– Dette er første gang du setter opp en klassiker av Henrik Ibsen. Hvorfor falt valget på Peer Gynt? 
– Ibsen er kanskje verdensberømt, men jeg lette ikke spesifikt etter et Ibsen-stykke. Jeg tenkte først og fremst at stykket kom til å passe veldig godt med de dyktige skuespillerne på Trøndelag Teater, som jeg har arbeidet med tidligere, spesielt hovedrolle-innehaveren Kenneth Homstad. Peer Gynt er en av de mest kjente karakterene i nordisk litteratur, så han var derfor ikke fremmed for meg. Jeg har sett flere oppsettinger av stykket tidligere på flere språk, og tenkte at det ville være særlig interessant å arbeide med en karakter og et stykke som har blitt tolket så mange ganger tidligere, og som har overlevd i norsk kultur i så mange år.
– Hva tenkte du da du så det? Er du enig i tolkningen av Peer Gynt som du har sett? 
– For meg handler det ikke om å være enig eller uenig i en oppsetning. Det er det som er så gøy med teater, vi er ikke på Instagram og kan gi vår bekreftelse gjennom hjerter/likes. Når jeg ser en forestilling hender det at jeg liker den eller ikke liker den, men det hender også at jeg ikke vet hva jeg syns. Det er også helt greit. Den som er viktigst her er at jeg tror at jeg kan fortelle historien på en annen måte enn den ble fortalt da jeg så det. Det er som om du har spist en gulerotkake og vurdert den, kanskje den var god, og kanskje ikke, men den fikk deg til å ville lage din egen gulrotkake. De ulike tolkningene jeg har sett utfordrer meg til å stille meg selv spørsmålet «hva ser jeg i Peer Gynt». Det som fanger interessen min ved han er at han er en karakter som gjør en reise. Vi følger han gjennom hele livet, fra han er veldig ung gutt, til han blir en gammel mann. For meg er han en kunstner, kanskje er han en poet eller en forfatter – en som dikter noe.
– Hvorfor lyver Peer?
– Kanskje det er min nye måte å lage denne gulrotkaken på. Jeg tror ikke nødvendigvis at han lyver, jeg tror han er en oppfinner. Når vi sier at noen er en løgner, er det alltid veldig negativt ladet. Hvis du hadde fortalt meg om en karakter i en bygd som alltid løy, ville jeg tatt avstand og ikke blitt venn med dette mennesket, fordi ingen vil bli løyet til. Men jeg vil gjerne bli venn med en som er i stand til å drømme om noe nytt. Se inn i deg selv, på ditt eget liv – når var siste gang du løy, når var sist gang du fant opp noe? Hvorfor? Hvorfor lyver vi? Hvorfor lyver du?
– Det at Peer «lyver» er ikke hele han, det er ikke nødvendigvis det som definerer han som karakter. Jeg tror ikke mennesker er så enkle. Jeg tror jeg har mer sympati med Peer sine fantasier enn hva jeg har sett i tidligere oppsettinger. Han finner opp en alternativ virkelighet, fordi han må. La oss ikke glemme at Peer kommer fra fattige kår, med en mor som alltid klager på ham og en far som er død. Han blir mobbet og behandlet veldig dårlig. Kanskje han ikke er så sterk, rask og vakker som han skulle ønske, så derfor drømmer han seg bort til en verden hvor dette er sannheten.
– Han er ulykkelig, og det er noe veldig menneskelig ved dette. Alle som ikke er fornøyd med sin egen tilværelse ser vel for seg et annet liv, vi trenger noe nytt. For min egen del tror jeg det å lage teater er min store løgn. Jeg lager noe nytt og lager nye historier fordi det jeg ikke er fornøyd med det jeg har sett før. Skal jeg trekke dette enda lengre, tror jeg at mange kunstnere finner opp ting, fordi virkeligheten er uutholdelig.
– Peer Gynt har opprinnelig over 50 karakterer, i denne oppsetningen har du innskrenket det til 15 karakterer, fordelt på fem skuespillere. Hvorfor velger du å ikke ha samme antall?
– Dette kommer av flere ting. For det første er det fordi jeg liker det. Dette er på langt nær første gang jeg gjør dette grepet, og jeg vil si at det er en del av min kunstneriske stil som regissør. For det andre handler det om Peer sin reise, og hvem han møter. Derfor forblir Peer den samme, og møter andre på reise. Mange kan relatere til at vi går gjennom livet og møter personer som minner oss om en karakter som vi har møtt tidligere i livet, kanskje fordi de snakker på samme måte, er innviklet i de samme situasjonene eller vekker den samme følelsen i deg, uansett hvor mange år som har gått siden du møtte den personen. Den tredje grunnen er at når vi spiller teater, syns jeg ikke skuespillerne skal prøve å overbevise publikum om at de er den karakteren de spiller 100% på scenen. Vi er på et teater – la oss ha det gøy med det. La oss ta på et kostyme og lat som vi er en annen, og for å gjøre denne prosessen tydelig for publikum, velger jeg alltid at skuespillerne spiller flere karakterer, istedenfor at de skal flytte inn i karakteren sin kropp og overbevise oss om at de er den karakteren. Det hjelper oss i å ta dem litt mindre seriøst, og bevarer teaterleken. Dette er for meg selve kjernen i teater – når barn leker har de helt enkle elementer som skiller karakterene. De tar på seg en hatt, og spiller en far, de tar på seg et skjørt og spiller en mor, og kanskje tar de på seg begge deler og spiller den tullete lillesøsteren, og det syns jeg det ligger noe helt grunnleggende i.
– Er det tilfeldig hvilke karakterer som blir tolket av en og samme skuespiller, eller har du en tanke bak hvem som spiller hva? 
– Ingenting er tilfeldig, men det kan virke tilfeldig ovenfor publikum, og det er helt greit. Jeg har mine grunner for hvorfor Mor Åse også spiller Barnet i denne oppsetningen, eller hvorfor Ingrid også spiller Den Grønnkledde. Dette har også endret seg underveis i prøveperioden, fordi jeg oppdager nye ting hele tiden når teksten tolkes av skuespillerne. Men mine grunner trenger ikke å være publikum sine grunner. Det du ser, er rett for deg.
– Hvor kom ideen med å spille Peer Gynt på skøyte-is? Hvorfor står skuespillerne på skøyter? 
– Som nevnt tidligere, tror jeg Peer Gynt finner på sin egen virkelighet fordi han er ulykkelig. Jeg gikk derfor inn i meg selv om spurte: Når var jeg sist ulykkelig og hadde et ønske om å være en annen? Dette tok meg tilbake til ungdomstiden, og jeg har et minne fra jeg var 13 år gammel og var invitert til en bursdagsfest i en skøytepark hvor de spilte pop-musikk og hadde diskolys. Vi skøytet i sirkel, noen snakket, noen var stille og lyttet til musikken, vi spiste kake og hadde det fint. Foreldrene mine hadde aldri tatt meg med til en slik park, og jeg var helt ny til skøyting og naturligvis ikke så veldig god til det. Jeg var også helt ny i den klassen, og følte meg først litt utenfor. Men på et tidspunkt oppdaget jeg at jeg mestret skøytingen. Jeg gikk i ring, og stolte på meg selv til å gå fortere og fortere, og til slutt gikk jeg fortest av alle, og mistet gruppen. For meg selv – skøytet jeg alene og lyttet til musikken. Jeg var på ingen måte en verdensmester, men jeg følte at jeg mestret noe, og tenkte for meg selv «nå kan jeg fly». Når jeg ser tilbake på denne opplevelsen, står den ut som sist gang jeg skapte meg om til en egen karakter i min egen virkelighet. Så derfor foregår denne oppsettingen av Peer Gynt på skøyter. Dessuten – er det ikke gøy å se på da?
– Det er det absolutt! Hvordan har du arbeidet med skøytene i prøverommet? 
– Vel, vi har så vidt begynt så vi får se hvor gode skuespillerne blir. Målet er heller ikke å øve til skuespillerne blir profesjonelle skøyteløpere som kan delta i olympiaden. Målet er å se normale mennesker som gjør unormale ting og observere dem mens de prøver, og kanskje til og med feiler, med glimt av vakker dans. Det ligger noe spennende i variasjonen mellom det klumsete, og det vakre. Plutselig faller noen, og i neste øyeblikk klarer de en piruett? Hvem vet hvor dette ender?
– Hva kan vi lære av denne oppsettingen? 
– Personlig syns jeg at teateret skiller seg fra skolen, fordi det er ikke et sted hvor vi skal lære ting. Mange tenker annerledes enn meg, men for min egen del har jeg gått i teateret siden jeg var veldig ung, fordi det er et sted hvor man kan drømme, se for seg ting og finne opp noe. Det finnes ingen rett eller gal måte å fortelle en historie på, og jeg vil ikke tvinge publikummet mitt til å se det jeg ser eller tolker ut av oppsettingen. Det handler ikke nødvendigvis om å forstå, men om å føle noe som resonnerer til deg.
– Jeg mener at mitt ansvar, mitt mandat er å stille spørsmål som publikum kan ta med seg ut av teaterrommet og diskutere på vei hjem eller med vennene sine. De er også velkommen til å ikke like det, det er også en følelse, men da er jeg interessert i å forstå hvorfor. Kanskje får denne oppsetningen deg til å tenke annerledes om en venn av deg som alltid finner på ting om livet sitt som ikke er sant, eller føler et behov for å lyve, ikke fordi jeg har bedt deg om det, men fordi du ser det du ser og knytter det til dine egne erfaringer. Vi trenger ikke lære, men tenke, snakke sammen, kanskje over en is?

Regissøren om "Peer Gynt"

– Morsomt, uventet og rabiat
– Estetisk er oppsetningen en nytelse
– En kraftprestasjon
– Alle gnistrer til
– en rar kveld på teateret
– nær geniale, enkeltscener og detaljer, skuespillerprestasjoner, samt scenografi og lyssetting
– tar med publikum på noe de ikke har vært med på før
– Det er alltid inspirerende når kunstnerisk lag tar sjanser og står for dem
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/3pezRL/peer-gynt-fant-sin-indre-bjarne-broendbo" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;

Ole Jacob Hoel

– Sjanglende slyngel
– En smidig blanding av flåseri og alvor gjør at Peer Gynt på Trøndelag Teater kommer unna med mye spinnvilt.
– De fem skuespillerne som utgjør rollebesetningen, gjør en glimrende jobb
– Homstad får vist frem hvor stort spekter han behersker som skuespiller
– Det visuelle uttrykket er stort sett alltid fengslende eller snålt på en interessant måte.
– Skuespillerne er bunnsolide, og teksten veksler fint mellom det spontane og gjenkjennelig ibsenske.
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/sjanglende-slyngel" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no</a>
&nbsp;

Eline Bjerkan

– Symboltung og kreativ oppsetjing av «Peer Gynt»
– Oppsetjinga byr på heilt uvanleg gode skodespelarprestasjonar av alle dei fem, men i særklasse Kenneth Homstad som Peer. Ettersom mykje av framsyninga er bygd opp om og tilpassa han, er dette ei rolle han verkeleg eig. Han er energisk, flørtar med publikum og er tidvis både Peer og Kenneth.
– Med unnatak av kostyma er framsyninga strippa for staffasje, men tek det att på nydeleg lyssetting av Eivind Myren, og eit heftig lydbilde av Sandro Tajouri. Og så får teksten og scenene stå for seg sjølv.
– Peers møte med dei utanlandske gjestane er gjort om til ein forrykande monolog der namsosingen Kenneth Homstad byr på seg sjølv.
– Forholdet til mora er også vakkert skildra i den skjøre scena der Mor Åse dør.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/utgave/2026-09-12/utanlandsk-blikk-pa-lognhalsen" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+).</a>

Amund Grimstad

– tysk teaterklisjé i duell med den like klisjéfylte norske folkesjelen.
– I Peer Gynt, som i Antropolis, møter vi skuespillere som allierer seg med publikum, som møter blikket 
vårt, henvender seg til oss og trekker oss med inn i handlingen og fremover i forestillingen.
– Homstad som Peer Gynt har for det meste publikum i sin hule hånd. Han oppretter umiddelbart kontakt med 
oss, fester blikket og lar det flyte frem og tilbake mellom oss og Mor Åse når hun anklager ham for 
løgn.
&nbsp;
<a href="https://www.morgenbladet.no/kultur/pa-glattisen/10515102" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på morgenbladet.no (+).</a>

Anette Therese Pettersen

– en uforutsigbar og oppkvikkende fest
– lekent og levende
– Hovedrolleinnehaver Kenneth Homstad blander seg sjøl inn i Peer Gynts selvransakelse på Trøndelag Teater. Det er både teit og gøy, og forsterker det såre i Ibsens fortelling.
– samtidig tror jeg ikke jeg før har opplevd en så sår Peer Gynt-oppsetning som denne
– Dette er veldig artige og samtidig mangslungne scener: Midt oppi tøyset merker man liksom fandenivoldskheten til Peer – at han er kåt på Ingrid, men ikke egentlig interessert i henne
– Det er lett å skjønne hvordan denne incel-aktige Peer’en etter hvert lar seg forføre av trollene i berget – i nok en ubetalelig scene, der kun to skuespillere framstiller trollene.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/ei-oks/270184" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på shakepearetidsskrift.no (+)</a>

Hedda Fredly

Emily F. Luthentun

Inspisient

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Marianne Aunvik

Maskeansvarlig

Karl Martin Hoddevik

Rekvisittansvarlig

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Cecilie Westvold / Andreas Braa

Lysmester

Javier Hernando Lopez

Sceneansvarlig

Oliver Hofstad Løding

Stykkeansvarlig lyd

Anders Schille

Lydtekniker

Hege Strøm Knutsen

Trådløstekniker lyd

Daniel Takle Piel

Lysbordoperatør

Ida Marie Brønstad

Stykkeansvarlig kostyme

Sara Fugelsøy Knudsen

Stykkeansvarlig påkledere

Olav Rui

Snekker

Anita Gundersen

Stykkeansvarlig malersal

Per Arne Johansen

Metallarbeider

av Henrik Ibsen

Hovedscenen

Helena

Oscar / Biskopen

Emilie

Fanny

Alexander

Gustav Adolf

Alma / Esmeralda

Ester / Henrietta

Maj / Blenda / Pauline

Isak

Aron / Doktoren / Elsa

Prest / Ismail

Fanny - barn

Alexander - barn

Kostymedesign

Komponist/arrangør

fanny-og-alexander-forside-ny

FANNY OG ALEXANDER forside ny

– En skikkelig god forestilling<img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="80" height="80" /> 
– Regissør Hanne Tømta og dramatiker Arne Lygre har tatt tydelige grep som gjør at «Fanny og Alexander» blir en mørk og deilig fortelling å se på.
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/gdQKBq/anmeldelse-av-fanny-og-alexander-paa-troendelag-teater" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>

Per Christian Selmer-Anderssen

– Sår og fin hyllest til drømmerne blant oss 
– Det er ikke bare-bare å lage teater av en av Nordens største filmsuksesser. Men her lykkes de langt på vei. 
– Det er sterke skuespillerprestasjoner i mange roller. 
– Dermed blir både det tidstypiske og det universelle med historien understreket. Barn er sårbare og trenger beskyttelse og stimuli. De må ha rom for å drømme, enten man skriver 2026 eller 1907.
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/eGX53R/saar-og-fin-hyllest-til-droemmerne-blant-oss" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

– et fengslende stykke<img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="80" height="80" /> 
– – en reise gjennom ulike virkeligheter som eksisterer på samme tid 
– Fanny og Alexanders styrke er skuespillernes prestasjoner. Blant hovedrollene finner vi to nordtrøndere: Ragne Grande fra Lierne som mor Emilie og Øyvind Brandtzæg fra Steinkjer, som spiller 
både far og biskop. Grande gir en sterk skildring av en mors kvaler, fanget i et ekteskap hvor hun ikke klarer å beskytte sine egne barn. Brandtzæg på sin side går sømløst fra den følelsesladde og 
teaterglade faren til biskopen som mener fantasi krever avstraffelse. 
– Even Børsums scenografi er enkel, men rommer både den varme stemningen hos familien Ekdahl og den kalde i prestegårdsboligen. Nora Furuholmens kostymer hører hjemme i Uppsala 1906-1907, der 
handlingen utspiller seg. Bruken (og fraværet) av farger understreker kontrastene i handlingen.

Synne Kaisdatter Krogstad

– vakker og velspelt 
– Det er store vakre tablå som gir gode illustrasjonar av det som skjer 
– Ragne Grande er særs overtydande som Emilie, spesielt når det går opp for henne kven bispen i røynda er. Janne Kokkin gir oss ei varm og myndig husfrue. Og så greier Trond-Ove Skrødal, utan å 
overspele, å gjere maksimalt ut av den relativt vesle rolla som den skamlause hedonisten Gustav Adolf.

Line Åmli

Ann Eli Aasgård

Maria Abelsen

Teknsk koordinator

Harald Soltvedt

Stykkeansvarlig lydavdeling

Eskild Johansen Næss

Hege Strøm Knutsen /  Robin Hopmo

Elisabet A.K. Østergren

Pål Joachim Simonsen

Are Skarra Kvitnes

Steffen Telstad

Kjersti Eckhoff

Renee Desmond

Egil Buseth

Charlotta Winger

Tapetserer

av Ingmar Bergman, Dramatisert av Arne Lygre

Gutten

Alfhild Hedman

Josefina Marklund

Sven Hedman

Kaptein Nemo

Eeva-Lisa

Regi og dramatisering

Scenografi og kostymer

Komponist/lyddesign

kaptein-nemos-bibliotek-forside2

KAPTEIN NEMOS BIBLIOTEK forside2

<img loading="lazy" decoding="async" class="size-medium wp-image-33904 alignnone" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar-300x300.jpg" alt="" width="300" height="300" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar-300x300.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar-150x150.jpg 150w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar-152x152.jpg 152w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar-120x120.jpg 120w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/POEnquistdokumentar.jpg 522w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" />
<div class="xdj266r x14z9mp xat24cr x1lziwak x1vvkbs x126k92a">
<h2 dir="auto">Se en sterk dokumentar</h2>
</div>
<div class="x14z9mp xat24cr x1lziwak x1vvkbs xtlvy1s x126k92a">
<div dir="auto">Men visste du at historien i Kaptein Nemos bibliotek er basert på forfatter Per Olov Enquists egen familiehistorie?</div>
<div dir="auto"></div>
<div dir="auto">På 1940-tallet ble Sverige rystet av en skandale da det kom frem at to mødre hadde fått barna sine forbyttet på sykestuen i Bureå i Västerbotten og oppdratt dem som sine egne. Da tragedien ble oppdaget, var barna tre år gamle. Da de nærmet seg sjuårsalderen, besluttet Høyesterett at guttene skulle byttes tilbake. Den ene av guttene var fetteren til Enquist. Hendelsen gjorde sterkt inntrykk på ham, og han har vendt tilbake til den flere ganger, blant annet i  romanen Kaptein Nemos bibliotek.</div>
<div dir="auto"></div>
</div>
<div class="x14z9mp xat24cr x1lziwak x1vvkbs xtlvy1s x126k92a">
<div dir="auto">I dokumentaren forteller P.O. Enquist og slektningene hans om hvordan ombyttingen har påvirket dem. Vi får også vite bakgrunnen for hendelsen, som skulle avdekke en hemmelighet langt større enn noen kunne ane.</div>
<div dir="auto"></div>
</div>
<div dir="auto"><a href="https://www.svtplay.se/video/jLdqvGg/kapten-nemos-barn?video=visa" target="_blank" rel="noopener">Se dokumentaren fra SVT her.</a></div>
<div dir="auto"></div>
<div class="x14z9mp xat24cr x1lziwak x1vvkbs xtlvy1s x126k92a">
<div dir="auto">Dokumentaren er en spennende inngang til forestillingen som utforsker barn og oppvekst – sett med et voksent blikk og laget for et voksent publikum. Bak regien står Maria Drangeid, som tidligere har regissert Stargate og Mitt liv som hund på Trøndelag Teater</div>
</div>
&nbsp;

Svensk dokumentar med forfatter Per Olov Enquist

– Fantasien er ei sikker hamn<img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="80" height="80" /> 
– Ei sterk hovud­rolle gjev liv til kjensla av at all grunn forsvinn under føtene dine. 
– Roa som Sørensen speler ut i guten, det alvorlege barnlege, er gjennomført i stemme­bruk, mimikk og spele­stil. Han hentar fram den særeigne språklege tonen frå Enquist si bok i eit ned­dempa, men uttrykks­rikt spel.
&nbsp;
<a href="https://www.nrk.no/artikkel/kaptein-nemos-bibliotek-fantasien-er-ei-sikker-hamn-1530501" target="_blank" rel="noopener">Les mhele anmeldelsen på nrk.no.</a>
&nbsp;

Karen Frøsland Nystøyl

– Rare greier – og merkelig fascinerende 
– Forestillingen gir oss beskjed om at du bør ikke flykte fra det som er vondt, men gjennomleve det 
– tankevekkende og engasjerende 
–  Isak Holmen Sørensen gjør hele veien en utmerket jobb i hovedrollen. Han får fram rotløsheten og lengselen etter tilhørighet. Dessuten er han både ettertenksom og morsom. På en fin måte får han fram hvordan hovedpersonen reiser inn i fantasien 
– Unge Sørensen er opplagt et stort talent, ikke minst humoristisk. Solide navn som Ingunn Beate Strige Øyen og Ingrid Bergstrøm gjør også inntrykk. Og Fabian Heidelberg Lunde er en ganske annerledes kaptein Nemo enn vi hadde ventet, mye mer slentrende og uhøytidelig enn Jules Vernes figur
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/OgGKO3/rare-greier-og-merkelig-fascinerende" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+).</a>
&nbsp;

Trygve Lundemo

– Varmt og sårt
– Og etter kvart som framsyninga veks pådeg, blir ho berre betre og betre. Slik er  det av og til med Maria Drangeids produksjonar, og slik var det så avgjort med 
«Kaptein Nemos bibliotek» på Trøndelag Teater. Det er dette gåtefulle som gjer Drangeids oppsetjingar så gode og spesielle, særleg når ho lykkast så bra som denne 
gongen.
– Eit samspela ensemble byggjer godt opp under Drangeids berande idear. Fabian Heidelberg Lunde er som Kaptein Nemo eitt av få lyspunkt i framsyninga, og han er 
ein ekspert i å gi sjølv dei tyngste scener ein snev av noko humoristisk. Tone Oline Knivsflå er overtydande som den tragiske Eeva-Lisa, og samspelet hennar med guten 
er noko av det finaste i framsyninga. Men dette dreier seg først og fremst om «guten». Isak Holmen Sørensen nyttar heie det store registeret sitt når han vart og inderleg formidlar barnets opplevingar. Litt naivistisk og spørjande, og med stadige små hint til publikum, gir han oss eit strålande innblikk i eit sårt gutesinn på eit vis som er både varmt og trist.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2026-11-07/varmt-og-sart" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på klassekampen.no (+).</a>
&nbsp;

– Barnets estetikk for dei vaksne 
– Sceneadapsjonen av Kaptein Nemos Bibliotek er ei makaber forteljing i sommarkjole, frigjord frå behov for å gi deg hele boka. 
– Eg vert forsiktig leia gjennom noko sukkersøtt med svartmugg på innsida. Drangeid held seg på ei fin linje mellom naivt og filosofisk. 
– Historia som vert presentert på Gamle Scene kretsar rundt sakn, identitet og sanning. Ho er trufast mot boka, men har naturlegvis eit meir kroppsleg fokus enn Enquist sitt tankespinn. Ho har kjemma ut den narrative floka som boka er, og presenterer ho i ein viss kronologi.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/barnets-estetikk-for-dei-vaksne/273238" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på shakespearetidskrift.no (+).</a>

Mari Qviller

– Temaene traume og virkelighetsflukt får en frodig innpakning i Kaptein Nemos bibliotek på Trøndelag Teater.
– en raus forestilling som er sanselig, stram og medrivende
– I Enquists bok er det hele tiden en spenning mellom den naive, barnlige tonen til jeg-fortelleren og det makabre som faktisk fortelles. Denne dobbeltheten kommer også godt frem på scenen. Rent visuelt ser det ut som man har blandet Pippi Langstrømpe med en slump middelalderinspirert goth-estetikk.
&nbsp;
<a href="https://scenekunst.no/artikler/forsoning-finnes-i-fantasien" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på scenekunst.no.</a>

Kjetil Jore

Livinger Ferner Diesen

Erik Chan / Ragnar Fashing

Mikael Gullikstad

Cecilie Westvold

Roger Indgul

Karianne Barstad

Stykkeansvarlig rekvisitt

Trine Bjørhusdal

Stykeansvarlig kostyme

– av Per Olov Enquist

Gamle Scene

Ronja

Melissa

Far / Alfred

Tommy

Eriksen / Sonja / Stella

Aronsen / Vaktmester

stargate-forside

STARGATE forside

– «Stargate» er et slags moderne svar på H. C. Andersens eventyr «Piken med<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a> svovelstikkene», plassert nært vår tid og på Tøyen i Oslo. 
– Rishøis roman fungerer som teater fordi Maria Drangeid, som både har dramatisert og regissert fortellingen, løfter den inn i noe teatralt og magisk. 
– Drangeid har klart å få med essensen i Rishøis roman inn i Ronjas replikker, de er velformulerte og henter opp tonen fra boka på en god måte. Men viktigst er det at hun har våget å være ganske freidig overfor romanen og slik gjort den til godt teater – for eksempel gjennom å la juletrærne komme til live. 
– Midt i det hele står Emma Caroline Deichmann og gjør en bunnsolid rolle som Ronja. Samspillet med de andre er fint, men det er hennes troverdige tiåring som bærer denne forestillingen. Når julemørket senker seg, er hun like standhaftig som piken med svovelstikkene. 
– I rekken av juleforestillinger som viser at jula ikke er så gledelig som en kunne ønske og tro, er «Stargate» ved Trøndelag Teater et friskt og fornøyelig tilskudd. Ikke minst takket være Emma Caroline Deichmann.
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_stargate_-ved-trondelag-teater-1.17112782" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>

– Teaterversjonen av Ingvild H. Rishøis roman «Stargate. En julefortelling» er både sår, absurd og humoristisk.
– Det er en medrivende letthet over «Stargate», lik snøfnuggene som virvles opp, med en nydelig musikalitet og en egen rytme hos skuespillerne som drar oss inn i den enkle handlingen. Men det såre mørket ligger selvsagt under. Dette sentrale perspektivet blir ivaretatt av kreative sceniske løsninger og med den magiske realismen, eller snarere den magiske absurdismen, som motor.
<a href="https://www.dagsavisen.no/kultur/2024/11/07/stjernelyst-over-stargate/" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i dagsavisen.no (+)</a>

Mode Steinkjer

– Årets juleforestilling på Trøndelag Teater spilles på kveldstid og er ingen barneforestilling. Kanskje er det også blant de tristeste og mest hjerteskjærende forestillingene denne teaterhøsten.
– Emma Carolina Deichmann er troskyldige Ronja, en rollefigur de aller fleste som oppsøker dette stykket vil bære med seg lenge. Madeleine Brandtzæg Nilsen er også god som hennes nærmeste omsorgsperson, den staute storesøsteren Melissa.
– «Stargate» er en trist historie, men med mye menneskelig varme, og også en god del humor. I sceneversjon blir humoren ytterlige understreket gjennom til dels lekent ensemblespill i form av danseopptrinn og annen rytmisk lek, den spesialskrevne musikken og lydeffekter blir også mest brukt til å understreke den sceniske leken
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/QM87kx/hjerteskjaerende-foerjul" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i adressa.no (+)</a>
&nbsp;

– «Stargate – en julefortelling» handler om et barns håp og drømmer i møtet med virkeligheten, og to søstres kamp for å klare seg best mulig. Teaterversjonen av romanen fungerer godt på scenen.
– Det er en sammensatt forestilling med dypt alvor og lutter glede om hverandre. Den har sentimentaliteten i seg, for det er trist å stå overfor barns lidelse. Og det er rørende å møte løvetannbarnas kraft og lengsel etter håp.
– Ingvild H. Rishøis Stargate – en julefortelling fra 2021, er allerede på kort tid blitt omtalt som en klassiker av mange kritikere. Hun har truffet en nerve med sin beskrivelse av norsk barnefattigdom. Den er lagt til Tøyen i Oslo, det dreier seg om alkoholisme, og om barnas sterke ønske om å hjelpe hverandre og den alkoholiserte faren.
– Musikken til Fredrik Storsveen understreker det lekne ved forestillingen. Den følger skuespillernes koreografi, men det er som den samtidig nesten lever sitt eget liv og følger sine egne bevegelser. Musikken kommenterer og understreker, og legger til et ekstra lag av komikk og lek. Marie Drangeids regi gir mye plass til lek og fantasi og et godt rom for rollen Ronja.
– Skuespillerne gjør gode karakterer og er samtidig grantrær som bærer inn og flytter rundt på andre grantrær i stuen. Emma Caroline Deichmann og Madeleine Brandtzæg Nilsen som søstrene Ronja og Melissa er de som bærer forestillingen. Disse to formidler håp og håpløshet, gleder, drømmer, sorg og motgang med kraft og overbevisning, og gjør Stargate – en julefortelling til en levende forestilling.
<a href="https://shakespearetidsskrift.no/2024/11/piken-med-pyntegront">Les hele anmeldelsen i shakespearetidsskrift.no (+)</a>

Norsk Shakespearetidsskrift

– Varmt om det vonde
– Emma Deichmann gjer ein formidabel rolleprestasjon som Ronja. Med barnets ståstad, utan å overspele, men med utsøkte detaljar og fin mimikk er ho verkeleg til å tru på. Det er også Madeleine Brandtzæg Nilsen som den omsorgsfulle og kloke storesystera.
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-11/varmt-om-det-vonde" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i klassekampen.no (+)</a>

Hanna Solstad

Karl-Martin Hoddevik

Lydansvarlig

Lydbordoperatør

Geir Dyrdal /  Jakub Spychalski

May Ona Lintho

Toril Skipnes og Anita Gundersen

Malersal

En julefortelling av Ingvild H. Rishøi

Studioscenen

Musikalsk ansvarlig

julekonsert2026-forside

JULEKONSERT2026 forside

Knutsen

Ludvigsen

Musikalsk leder

nytta%cc%8arskonsert-forside2

NYTTÅRSKONSERT forside2

Moder'n

Martin

Aksel mfl.

Moder'n (27) mfl.

Onkel mfl.

Anna mfl.

Tannlegen som syng mfl.

Lysdesigner

Koreograf

Lyddesigner

skitbyen-forside

SKITBYEN forside

Elisabeth A.K. Østergren

Inese Gaitniese

av Ole Martin Hafsmo

Axel

Gotfrid

Henning

Mårten

Ivar

Ragnar

Regi og koreografi

a%cc%88nglaga%cc%8ard-forside

ÄNGLAGÅRD forside

LIz Karsanidi

Geir Dyrdal

Colin Nutleys Änglagård, musikalen. Musikk og sangtekster av Fredrik Kempe. Manus av Edward af Sillén og Daniel Réhn.

Spilles nå

Peer Gynt

Fanny og Alexander

Kaptein Nemos bibliotek

Kommer

Nyheter

Teater-halloween

Premiere på “Grounded” i kveld

Ledig stilling som inspisient

Premiere på “Fanny og Alexander” i kveld