field_620f980e7cd47

Peer Gynt

Regi

Scenografi

Kostymer

Komponist

Lysdesign

Dramaturg

peer-gynt-forside-2

PEER GYNT forside

Emily F. Luthentun

Inspisient

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Marianne Aunvik

Maskeansvarlig

Karl Martin Hoddevik

Rekvisittansvarlig

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Cecilie Westvold

Lysmester

Ida Marie Brønstad

Stykkeansvarlig kostyme

Javier Hernando Lopez

Sceneansvarlig

Sara Fugelsøy Knudsen

Stykkeansvarlig påkledere

Olav Rui

Snekker

Anita Gundersen

Stykkeansvarlig malersal

Charlotta Winger

Tapetserer

Norges nasjonalepos på Hovedscenen i ny drakt



Hvilken rolle spiller du?&nbsp;



Peer Gynt, Henrik Ibsens kanskje mest gåtefulle karakter, er stadig på leting. Han vakler mellom fantasi og virkelighet, mellom det storslåtte og det nære. Når Peer skreller løken på jakt etter et indre, finner han ingen kjerne. Bare nye lag. Løken gir tårer. Peer tolker dem som følelser. Han klarer ikke å skille mellom det som kommer utenfra, og det som kommer fra ham selv. Er han noen gang ærlig mot seg selv eller andre?



Peer skifter roller hele tiden. Han vil være keiser. Han søker en kjerne. Han vil vite hvem han er. Livet blir et skuespill han ikke kan forlate. Hva skjer når grensene viskes ut? Finnes det et punkt der spillet stopper?



Mina Salehpour og hennes kunstneriske lag inviterer til en vaklende runddans nårPeer Gynt spilles på skøyteis.



Da Henrik Ibsen skrev Peer Gynt i 1867, ble stykket både hyllet og møtt med undring. I dag leses det ofte som kritikk av selvopptatthet og ansvarsløshet. I regi av Mina Salehpour gestalter fem skuespillere samtlige roller, og hun har med seg sitt kunstneriske lag bestående av komponist Sandro Tajouri, scenograf Andrea Wagner og kostymedesigner Maria Anderski. Salehpour og dette kunstneriske laget står også bak forestillingene En beretning om blindhet, Det åttende livet – til Brilka og Parsifal ved Trøndelag Teater.



«Tenke det; ønske det; ville det – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!»&nbsp;

av Henrik Ibsen

Hovedscenen

Emilie

Helena / Elsa

Fanny

Alexander

Aron

Gustav Adolf

Alma / Esmeralda

Oscar / Biskopen

Maj / Blenda / Pauline

Prest / Ismail

Ester / Henrietta

Isak

Doktoren

Kostymedesign

fanny-og-alexander-forside-ny

FANNY OG ALEXANDER forside ny

Line Åmli

Maria Abelsen

Teknsk koordinator

Elisabet A.K. Østergren

Pål Joachim Simonsen

Renee Desmond

Egil Buseth

Per Arne Johansen

Metallarbeider

En julefortelling utenom det vanlige&nbsp;



Familien Ekdahl lever et liv fylt av teater, latter og store følelser. I hjemmet deres smelter kunst og virkelighet sammen. Scenen er aldri langt unna og fantasien får blomstre fritt. Julen nærmer seg, og tradisjonen tro skal den årlige juleforestillingen avsluttes med at familien åpner stuene for både nære og fjerne slektninger. Stemningen er som alltid varm, lunefull, overdådig og spinnvill.



Men lykken tar en brå slutt. Far dør plutselig og tragisk, og mor gifter seg på nytt med den strenge biskop Edvard Vergérus.&nbsp;Fanny og Alexander må flytte fra Ekdahls varme og frie verden tilen kald og puritansk prestegårdsbolig.&nbsp;



Fanny og Alexander er en sanselig og gripende fortelling om barndommens magi, fantasiens kraft og virkelighetens brutale alvor. Gjennom Alexanders øyne møter vi konflikten mellom fantasi og autoritet, frihet og undertrykkelse. Der fantasien tidligere var lek og skaperglede, blir den nå et vern og et våpen mot en nådeløs virkelighet. Stykket viser hvordan barnets indre liv kan være både sårbart og grenseløst kraftfullt.



Ingmar Bergmans filmklassiker vant hele fire Oscarstatuetter og har berørt generasjoner og befestet sin posisjon som en av verdens største filmskapere. På scenen blir Bergmans historie brakt til live av Hanne Tømta, en erfaren og stilbevisst regissør. Dette er første gang den tidligere teatersjefen ved Nationaltheatret gjester Trøndelag Teater. Hun leder et sterkt kunstnerisk team. Øyvind Wangensteen, som vi kjenner fra Bloddråpetall, er lysdesigner. Nora Furuholmen skaper kostymene, og Even Børsum har scenografien. Mange husker hans scenografi i publikumsfavoritten Drontheim.

av Ingmar Bergman, Dramatisert av Arne Lygre

Scenografi og kostymer

Lyddesign

antigone-forside-2

ANTIGONE forside

Hanna Solstad

Mia Aspholm

Ann Eli Aasgård

Liz Karsanidi

Espen Høyem

Kristin Undlien

Hva skjer når makt møter moral – og ingen vil gi seg?



Etter en brutal borgerkrig erklærer Antigones onkel, kong Kreon, den gamle verdensordenen for død. Med nye lover og regler setter han statens makt over gudene. Historien skrives av seierherrene, og Kreons egen forståelse av lov og rett utfordrer Antigone. Hun nekter å bøye seg for makten og velger å følge sin egen samvittighet – selv om det kan koste henne livet. Hva skjer når menneskets indre følelser og overbevisninger ikke samsvarer med samfunnets krav og forventninger?



Antigone er en historie om mot, trass og omsorg for andre. Hva skjer når stolthet styrer over klokskap og minner oss om at rettferdighet ikke kommer av seg selv? Sofokles skrev teksten for 2000 år siden, og etter at den ble skrevet fortsetter forestillingen å utfordre oss: Hvor langt er vi villige til å gå for det vi mener er rett? Uten helt å vite hvorfor.



I Halldis Moren Vesaas' vakre nynorske oversettelse fremføres teksten kollektivt av fire skuespillere. De leder oss gjennom menneskelige valg og dilemmaer, og viser hvordan lojalitet til familie, moral og egen overbevisning kan føre til både samhold og konflikt.



Anna Sharko er nyutdannet regissør fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og dette er hennes veiledede debut. Teamet inkluderer scenograf og kostymedesigner Mark Tan, lyddesigner Hjalte Ahnfeldt-Mollerup og lysdesigner Steffen Telstad.



Korverket «Antigones opptog» som blir benyttet i forestillingen er skrevet og komponert av Martha Bach Gislinge. Musikalsk innstudering: Åsmund Flaten

av Sofokles

Studioscenen

Regi og dramatisering

Komponist/lyddesign

kaptein-nemos-bibliotek-forside

KAPTEIN NEMOS BIBLIOTEK forside

Livinger Ferner Diesen

Trine Bjørhusdal

Stykeansvarlig kostyme

Hvem er du når livet blir snudd på hodet?



To gutter blir født samtidig. Johannes og jeg.



Det oppstår en mistanke om at guttene er forbyttet på fødestuen, og etter seks år blir det bestemt at de skal gjenforenes med sine biologiske foreldre. Det nye livet gjør jeg rotløs. Menneskene rundt er fremmede og annerledes. Hvordan finne sin plass i verden når alt rykkes opp med røttene?



Den fantastiske Kaptein Nemo og ubåten hans blir en trøst for jeg – der han i sin søken etter trygghet og selvverd må klamre seg til fantasien om en tilhørighet. For hvordan skal det gå når man nesten ikke tror man er et ordentlig menneske lenger?



Maria Drangeid er tilbake med sin andre forestilling i Regiløftet – Trøndelag Teaters talentprogram for regissører, i samarbeid med Talent Norge og SpareBank 1 SMN. Drangeid står bak forestillinger som Stargate – En julefortelling og Mitt liv som hund på Trøndelag Teater. I sitt kunstnerskap er hun særlig opptatt av fantasiens kraft og fortellinger om barn – og dermed også om voksne.



Forestillingen er basert på Per Olov Enquists delvis selvbiografiske roman og har norgespremiere på Gamle Scene.

– av Per Olov Enquist

Gamle Scene

keplers-et-dukkehjem-forside

KEPLERS ET DUKKEHJEM forside

May Ona Lintho

Should I stay or should I go?



Advarsel: Dette er ikke Et dukkehjem slik du kjenner det. Tiden har forandret seg siden Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem i 1879, og det har vi mennesker også! I Keplers Et dukkehjem møter vi Nora og Thorvald i dag; to helt vanlige mennesker, i et helt vanlig parforhold, på en fuktig kveld i venners lag. Hva skjer når deres forutsetninger for å være sammen blir satt på prøve? Når kjærligheten møter individet, friheten møter ensomheten, og ikke minst – kvinnen møter mannen i 2026?



Hvilke utfordringer står Nora og Thorvald overfor i dag?



Trøndelag Teater varmer opp til Ibsenåret 2028 med en modernisering av Et dukkehjem. Hva kan vi lære av Nora og Thorvald fra 1879? Hvem er de i 2026? Hvordan behandler de hverandre?



Denne versjonen av Ibsens mest kjente klassiker undersøker hvor skjøre parforhold kan være. Den utfordrer også hvordan vi i dag balanserer egne ønsker og selvkontroll mot samfunnets normer og forventninger. Heier vi på kjærligheten, eller på individet? Er frihet, ensomhet og samvær utelukkende ansvar?



Kepler Teater startet som et friteater-initiativ i 2019; Underground-teater av folk i 20-åra, for folk i 20-åra. De står bak forestillinger som Tenk på barna (2022) ved Trøndelag Teater og Weltschmertz 2225 (2025) ved Studentersamfundets Interne Teater. Gruppas navn refererer til Kepler-22b, den nærmeste observerte kloden med lignende tilstander til jorda, som på mange måter representerer essensen av Kepler Teaters filosofi; drømmen om å kunne starte et annet sted med blanke ark – frigjort fra samfunnsnormer og regler. Inne i Kepler finner vi denne gang regissør Arturo Scotti, scenograf Vilde Jønland og lysdesigner Daniel Takle Piel.

Inspirert av Henrik Ibsen

Ronja

Melissa

Far / Alfred

Tommy

Eriksen / Sonja / Stella

Aronsen / Vaktmester

stargate-forside

STARGATE forside

– «Stargate» er et slags moderne svar på H. C. Andersens eventyr «Piken med<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a> svovelstikkene», plassert nært vår tid og på Tøyen i Oslo. 
– Rishøis roman fungerer som teater fordi Maria Drangeid, som både har dramatisert og regissert fortellingen, løfter den inn i noe teatralt og magisk. 
– Drangeid har klart å få med essensen i Rishøis roman inn i Ronjas replikker, de er velformulerte og henter opp tonen fra boka på en god måte. Men viktigst er det at hun har våget å være ganske freidig overfor romanen og slik gjort den til godt teater – for eksempel gjennom å la juletrærne komme til live. 
– Midt i det hele står Emma Caroline Deichmann og gjør en bunnsolid rolle som Ronja. Samspillet med de andre er fint, men det er hennes troverdige tiåring som bærer denne forestillingen. Når julemørket senker seg, er hun like standhaftig som piken med svovelstikkene. 
– I rekken av juleforestillinger som viser at jula ikke er så gledelig som en kunne ønske og tro, er «Stargate» ved Trøndelag Teater et friskt og fornøyelig tilskudd. Ikke minst takket være Emma Caroline Deichmann.
<a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_stargate_-ved-trondelag-teater-1.17112782" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no</a>

Karen Frøsland Nystøyl

– Teaterversjonen av Ingvild H. Rishøis roman «Stargate. En julefortelling» er både sår, absurd og humoristisk.
– Det er en medrivende letthet over «Stargate», lik snøfnuggene som virvles opp, med en nydelig musikalitet og en egen rytme hos skuespillerne som drar oss inn i den enkle handlingen. Men det såre mørket ligger selvsagt under. Dette sentrale perspektivet blir ivaretatt av kreative sceniske løsninger og med den magiske realismen, eller snarere den magiske absurdismen, som motor.
<a href="https://www.dagsavisen.no/kultur/2024/11/07/stjernelyst-over-stargate/" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i dagsavisen.no (+)</a>

Mode Steinkjer

– Årets juleforestilling på Trøndelag Teater spilles på kveldstid og er ingen barneforestilling. Kanskje er det også blant de tristeste og mest hjerteskjærende forestillingene denne teaterhøsten.
– Emma Carolina Deichmann er troskyldige Ronja, en rollefigur de aller fleste som oppsøker dette stykket vil bære med seg lenge. Madeleine Brandtzæg Nilsen er også god som hennes nærmeste omsorgsperson, den staute storesøsteren Melissa.
– «Stargate» er en trist historie, men med mye menneskelig varme, og også en god del humor. I sceneversjon blir humoren ytterlige understreket gjennom til dels lekent ensemblespill i form av danseopptrinn og annen rytmisk lek, den spesialskrevne musikken og lydeffekter blir også mest brukt til å understreke den sceniske leken
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/QM87kx/hjerteskjaerende-foerjul" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i adressa.no (+)</a>
&nbsp;

Ole Jacob Hoel

– «Stargate – en julefortelling» handler om et barns håp og drømmer i møtet med virkeligheten, og to søstres kamp for å klare seg best mulig. Teaterversjonen av romanen fungerer godt på scenen.
– Det er en sammensatt forestilling med dypt alvor og lutter glede om hverandre. Den har sentimentaliteten i seg, for det er trist å stå overfor barns lidelse. Og det er rørende å møte løvetannbarnas kraft og lengsel etter håp.
– Ingvild H. Rishøis Stargate – en julefortelling fra 2021, er allerede på kort tid blitt omtalt som en klassiker av mange kritikere. Hun har truffet en nerve med sin beskrivelse av norsk barnefattigdom. Den er lagt til Tøyen i Oslo, det dreier seg om alkoholisme, og om barnas sterke ønske om å hjelpe hverandre og den alkoholiserte faren.
– Musikken til Fredrik Storsveen understreker det lekne ved forestillingen. Den følger skuespillernes koreografi, men det er som den samtidig nesten lever sitt eget liv og følger sine egne bevegelser. Musikken kommenterer og understreker, og legger til et ekstra lag av komikk og lek. Marie Drangeids regi gir mye plass til lek og fantasi og et godt rom for rollen Ronja.
– Skuespillerne gjør gode karakterer og er samtidig grantrær som bærer inn og flytter rundt på andre grantrær i stuen. Emma Caroline Deichmann og Madeleine Brandtzæg Nilsen som søstrene Ronja og Melissa er de som bærer forestillingen. Disse to formidler håp og håpløshet, gleder, drømmer, sorg og motgang med kraft og overbevisning, og gjør Stargate – en julefortelling til en levende forestilling.
<a href="https://shakespearetidsskrift.no/2024/11/piken-med-pyntegront">Les hele anmeldelsen i shakespearetidsskrift.no (+)</a>

Norsk Shakespearetidsskrift

– Varmt om det vonde
– Emma Deichmann gjer ein formidabel rolleprestasjon som Ronja. Med barnets ståstad, utan å overspele, men med utsøkte detaljar og fin mimikk er ho verkeleg til å tru på. Det er også Madeleine Brandtzæg Nilsen som den omsorgsfulle og kloke storesystera.
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-11/varmt-om-det-vonde" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i klassekampen.no (+)</a>

Amund Grimstad

Hanna Solstad / Katrine Wisth

Oliver Hofstad Løding

Lydansvarlig

Anders Schille

Lydbordoperatør

Karl-Martin Hoddevik

Are Skarra Kvitnes

Daniel Takle Piel

Lysbordoperatør

Geir Dyrdal / Jens Petter Fjellheim

Toril Skipnes og Anita Gundersen

Malersal

<h2 class="wp-block-heading">Et moderne, urbant og usentimentalt juleevangelium</h2>



I Stargate møter vi en far som elsker døtrene sine høyere enn himmelen. Melissa og Ronja er hans skattekiste og oljefond, sol, måne, makaroni og melis, Ronja Røverdatter og Melissa Moonlight. Men han elsker også øl. Han klarer ikke å holde seg unna nabopuben Stargate. Døtrenes lojalitet til faren er stor – kanskje altfor stor. De gjør hva som helst for å redde jula og for å holde den lille familien samlet. De to søstrene tar ansvar, som om det var de som var de voksne.



Stargate er basert på romanen med samme navn, skrevet av Ingvild H. Rishøi. Rishøi er kjent for å beskrive mennesker på samfunnets skyggeside. Gjennom realistiske hverdagsfortellinger blir vi kjent med karakterer i krevende situasjoner, med svekket dømmekraft og dårlig konsekvensberegning. Men vi dømmer dem ikke. Rishøi lar oss forstå hvorfor de handler som de gjør.



Velkommen til et moderne, urbant og usentimentalt juleevangelium. I Stargate finnes ikke mystiske blåtimer, nissemagi, stjernestøv eller flyvende reinsdyr. Det finnes ingen håpefull Bethlehemsstjerne. Men midt i den travle asfaltjungelen, full av brun slaps, drømmer Ronja seg vekk til en magisk og håpefull juletreskog i ekte eventyrstil. Dagdrømmene til Ronja er ikke bare en lek, men en livsnødvendig flukt. For hvorfor skal man avslutte leken og hente en voksen, når det er de voksne som er fienden?&nbsp;



Og kanskje oppstår det litt julemagi, likevel. For noen ganger finnes det bare ingen annen utvei. Og da skjer det et under.&nbsp;



Hvem passer forestillingen for? Til tross for at Stargate er en fortelling om barn og oppvekst, fortalt fra et barns perspektiv, er forestillingen i utgangspunktet laget med voksne og ungdom som målgruppe.

En julefortelling av Ingvild H. Rishøi

julekonsert2026-forside

JULEKONSERT2026 forside

Velkommen til en stemningsfull konsertforestilling på ærverdige Gamle Scene.



Blir alle ord litt vakrere når man setter «jul» foran? I desember fylles Gamle Scene av julemusikk, julesanger, juleminner og julefortellinger framført av noen av våre fremste skuespillere og musikere.



Velkommen til en stemningsfull kveld med Åsmund Flaten i storform ved flygelet og et repertoar med kjente og litt mindre kjente juleklassikere. 



Medvirkende: Snorre Ryen Tøndel, Ingrid Bergstrøm, Tor Ivar Hagen, Marte M. Steinholt og Natalie Grøndahl Tangen.



Orkesteret: Åsmund Flaten (flygel), Rannveig Ryeng (fiolin), Karoline Brevik (cello), Live Sunniva Smidt (cello), Kjetil Sandnes (bass) og Skjalg M. Raaen (gitar)

Knutsen

Ludvigsen

Musikalsk leder

nytta%cc%8arskonsert-forside

NYTTÅRSKONSERT forside

Feir det nye året sammen med oss! 



Trøndelag Teater ønsker velkommen til sin aller første nyttårskonsert.&nbsp; Møt et knippe figurer – kjente og kjære, ukjente og nye ansikter, grevlinger og gjester.



Med full baluba, strenger og strykere fremfører vi utvalgte låter for små voksne og store barn – eller omvendt.



Øyvind Brandtzæg og scenograf Even Børsum, kjent fra publikumssuksessen&nbsp;Knutsen &amp; Ludvigsen – På tide å stå opp, står bak nyttårskonserten i samarbeid med musikalsk leder Åsmund Flaten. Resultatet er en stemningsfull og eventyrlig konsertopplevelse for hele familien.

gleditschkonferansen-2026-forside-2

GLEDITSCHKONFERANSEN 2026 forside

Er kunstnerisk frihet et privilegium for majoriteten?&nbsp;&nbsp;



Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Når offentligheten blir stadig mer fragmentert, kan kunst og kultur bidra til å danne, forme og styrke fellesskapet og samfunnsstrukturen. Grunnloven § 100 verner ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Likevel er disse rettighetene under press i mange deler av verden.&nbsp;&nbsp; &nbsp;&nbsp;&nbsp;



På Gleditschkonferansen&nbsp;2026&nbsp;belyser vi hvordan kunstnerisk frihet kan opprettholdes og utvikles i møte med samtidens utfordringer. Vi setter søkelyset på hva «kunstnerisk frihet»&nbsp;egentlig betyr, og hvem som har makt til å definere den. Er det kunstnerne selv, institusjonene, politikerne eller publikum? Vi spør om den kunstneriske friheten virkelig er tilgjengelig for alle, eller om den i praksis er et privilegium for dem som allerede sitter med makt og posisjoner?&nbsp;&nbsp;



Diskusjonen går langt utover kunstfeltet – den handler om demokrati, representasjon og hvilke historier som får plass i offentligheten. Bli med når vi utforsker disse viktige spørsmålene, og diskuterer hvordan vi kan bevare og styrke kunstnerisk frihet i en tid preget av polarisering, forenkling og konflikt.&nbsp;&nbsp;



Arrangementet er gratis, men du må løse billett, slik at vi vet hvor mange som kommer. Enkel servering i pausen fra&nbsp;Gleditsch&nbsp;Matbar.&nbsp;&nbsp;

Er kunstnerisk frihet et privilegium for majoriteten?

demokratifestivalen-forside-pre

DEMOKRATIFESTIVALEN forside pre

Velkommen&nbsp;til en ny festival i Trondheim&nbsp;



Festivalen arrangeres for første gang&nbsp;7. november 2026&nbsp;på Trøndelag Teater. Festivalen er&nbsp;gratis&nbsp;og åpen for alle, men på enkelte programposter må du hente ut billetter på forhånd for å sikre deg plass. Program og billetter slippes fortløpende, følg med på&nbsp;<a href="https://demokratifestivalen.no/" target="_blank" rel="noreferrer noopener">https://demokratifestivalen.no/</a>&nbsp;



Demokratiet kan aldri tas for gitt. Festivalen skal samle og engasjere befolkningen og belyse hvorfor den uavhengige journalistikken er så viktig for demokratiet og ytringsfriheten. Den åpne og frie debatten gir grunnlag for bedre innsikt, forståelse og økt engasjement.&nbsp;



Festival for deg som vil forstå tiden vi lever i - og være med på å forme samtalen, ikke bare delta i den.&nbsp;



Praktisk informasjon&nbsp;



<ul class="wp-block-list">
<li>Dato:&nbsp;7. november 2026&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Sted:&nbsp;Trøndelag Teater&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Pris:&nbsp;Gratis, men på enkelte programposter må du hente ut billetter på forhånd for å sikre deg plass&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Målgruppe:&nbsp;Åpent for alle&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Arrangør:&nbsp;Festivalen er et samarbeid mellom medieorganisasjoner i Trøndelag, blant annet Adresseavisen, NRK Trøndelag, Trønder-Avisa, Nidaros,&nbsp; Polaris Media og Amedia, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag&nbsp;</li>
</ul>



<ul class="wp-block-list">
<li>Samarbeidspartnere / økonomiske støttespillere: Sparebankstiftelsen SMN, Amediastiftelsen, Schrøders Stiftelse, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag </li>
</ul>

utstillingen-forside2

UTSTILLINGEN forside2

To montører jobber på et museum, for å sette opp utstillingen Høna eller egget. Under arbeidet pakker de ut et egg som skal være del av utstillingen. Plutselig hører de et pip. Det kommer fra egget! 



Et ubehjelpelig lite fjærkre klekkes, og utløser en kjede av utfordringer: Barnet vil spise, sove, leke, hoppe! For å svare på krekets heseblesende utviklingstempo havner mannfolkene i en ufrivillig omsorgskoreografi, der de stadig må improvisere: de må bygge reir, finne mat, leke. Men hver sving de tar medfører stadig mer rot, og til slutt oppstår en kritisk situasjon... Klarer de å komme seg ut av kaoset de selv har skapt? Utstillingen rører ved forskjellige etapper av barndom og foreldreskap, fra den uskyldige skjørheten i livets begynnelse, via barns lekenhet og fart, til den ufyselige ungdommens opprørske rabalder. Omsorg snur opp ned på mange av livets definerte roller: Hva vil det si å være forelder? Hva vil det si å være montør? Og hva betyr det å være skapende? 



Utstillingen er Cirka Teaters hyllest til foreldreskapets tullball, full av underlige møter, artige påfunn, og elleville kunstneriske uttrykk. 



Passer for barn i 1.–5. trinn og familier 







Medvirkende  Regi: Anne Marit Sæther  Utøvere/figurførere: Espen Dekko og Gilles Berger  Scenografi: Gilles Berger  Musikk: Martin Smidt  Produsent: Ingrid Bjørsnøs Kvam

Gjestespill fra Cirka Teater

Teaterkjelleren

homofil-homofob-forside3

HOMOFIL HOMOFOB forside3

Møt trioen bak forestillingen Homofil homofob. Her forteller skuespiller Karl-Vidar Lende om egne erfaringer fra både bibelbeltet, glitterberget og skammekroken.
&nbsp;
I teatermonologen Homofil homofob ser Karl-Vidar tilbake på seg selv som gladkristen trettenåring i Levende ord, som fortvilet femtenåring og som forventningsfull tjueåring i møte med homoverdens maktstrukturer. Han ser på skammen som fulgte med og på aksepten som uteble.
&nbsp;
Alteregoet Karl Vida Loca retter skyts mot kirken, frikirken og det skeive miljøet. Her ønskes det å ha dialog om diskriminering fra alle hold, med temaer som seksualisert kroppspress, homoterapi og biskopenes unnskyldning overfor de skeive. Teksten er skrevet i samarbeid med språkpsykolog Christina Smeby, som også er regissør på prosjektet.
&nbsp;
I prøveinnspurten inviterte vår samarbeidspartner Den Nationale Scene til samtale med Karl-Vidar, Christina og komponist og musiker Leif Haaland. Samtaleleder er Silje Gripsrud fra DNS.
&nbsp;
<a href="https://soundcloud.com/user-244075537-47906906/samtale-om-homofil-homofob?si=15f51e7d5c984c1ab9f8244ba73fc7e2&amp;utm_source=clipboard&amp;utm_medium=text&amp;utm_campaign=social_sharing"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone wp-image-33414 size-medium" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast-300x300.jpg" alt="" width="300" height="300" srcset="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast-300x300.jpg 300w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast-150x150.jpg 150w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast-152x152.jpg 152w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast-120x120.jpg 120w, https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2026/04/Homofil-Homofob-podkast.jpg 600w" sizes="auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a>

Podcast om «Homofil Homofob» fra Den Nationale Scene

– Dette stykket fortjener et stort og variert publikum 
– Dette er rett og slett en skikkelig smart og retorisk overbevisende scenetekst, som i tillegg er mesterlig spilt 
– Blant glitter og fjas og artige innsmett over høyttalerne fra hanseatisk fag hag Trude Drevland, vokser det etter hvert frem et alvor så stort og så inderlig fremført at man som publikummer sitter fjetret. Scenen er intim, vi er så nært innpå Lende at vi med en gang ville oppdaget det om spillet ikke føltes ekte, om det var en eneste centimeter mellom det han sier og uttrykket i øynene hans. Men nei, ansiktet er helt åpent, og alvoret Lende formidler, alene, omringet av publikummere på den bitte lille scenen helt uten retrettmuligheter, er formidabelt
&nbsp;
<a href="https://www.morgenbladet.no/kultur/et-glitrende-meglingsmote/10369926" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på morgenbladet.no (+).</a>

– Lende er rett mann til jobben. 
– Grepet med å bruke «Karl Vida Loca» til å fortelle historier som er private for Karl-Vidar Lende, er smart.
&nbsp;
<a href="https://www.nrk.no/artikkel/sa-hatten-passer-347" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på nrk.no.</a>

– &#8220;Denne skammen kommer fra dere!&#8221; 
– Et både vakkert og nødvendig vitnesbyrd
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/denne-skammen-kommer-fra-dere/266715" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på shakespearetidsskrift.no (+)</a>

Sander Jensen Schipper

Forestillingen Homofil homofob ønsker å åpne diskusjonen om seksualitet, uten steile fronter og skrevne regler. Den 16. oktober 2025 gikk biskopene i den norske kirke ut og ga en unnskyldning for sin behandling av skeive. Og det er jo vel og bra, men forsoning krever dialog, og denne dialogen ønsker vi å være del av.



Karl-Vidar Lende bruker og deler sin egen livshistorie; om veien ut av en kristen indremisjon som homofil mann og den sammenlignbare opplevelsen av avvisning i det urbane homomiljøet. Han kan rusle helt inn i det homofobe tankesett, med homohjertet i behold, og han kan danse inn i natta og omfavne homoklubbens underverden med kristenkonservative verdier i rumpetaska. En teatermonolog der både homomotstandere, unge homofile, dypt religiøse og alle andre kan bli sett, hørt og tullet med. Forestillingen leker i rommet mellom menighetens verdensbilde og et glitterfylt queer-fellesskap som feirer seksualitet og mangfold.



Hvordan skaper vi dialog i et samfunn som blir mer og mer polarisert? Homofil homofob vil bruke teatret som en vei ut av ekkokammerne og skape en forestilling som oppfordrer til diskusjon og meningsutveksling med stor takhøyde, som et teatralt forsoningsprosjekt – i fullt drag og i halvfullt alvor.



Og så danser vi. Sammen.







Forestillingen er produsert i samarbeid med Den Nationale Scene, Trøndelag Teater og Rogaland Teater.



Regi Christina Smeby Komponist og lyddesigner Leif Haaland

Gjestespill av av Karl-Vidar Lende og Christina Smeby

guttejente-forside

GUTTEJENTE forside

Maiken Schjøll Frisch gir oss nok en grunn til å heise pride flagget. Det personlige og private blir både allment og politisk brennaktuelt i teaterforestillingen «Guttejente», skrev Dagsavisen nylig etter Oslo-premieren og ga terningkast 5. 



Mange husker hennes forrige skarpe og prisbelønte kjærlighetskomedie Varm melk med honning som har trukket fulle hus og begeistret publikum over hele landet. I soloforestillingen Guttejente gir Maiken deg en personlig historie om oppvekst og forhold til egen kropp, samtidig som hun griper fatt i trangsyn, rettighetskamp og den betente debatten om kjønnsuttrykk. Hennes ambisjon er å utfordre, provosere og informere. 



Selv er hun en forvokst guttejente fra Abildsø, som plutselig ble en kvinne. Men hva er en kvinne? Hva er kjønn? Legning? Og hva er det egentlig å være annerledes?    Maiken har mye på hjertet. Hun skal prøve så godt hun kan å holde tunga rett i munn, det er krevende for en lesbe, så hun kan ikke love noe. «Å være menneske er å være annerledes» Kim Friele sa det ganske så tydelig, men det virker som noen har tungt for det.    Av og med Maiken Schjøll Frisch  Musikk Tora Dahle Aagård  Støttet av Fritt Ord og Oslo kommune 



Passer for voksne.

Av og med Maiken Schjøll Frisch

move-im-gay-forside

MOVE I'M GAY forside

Gjestespill av og med Høstaker &amp; Ims

Move, I'm Gay! undersøker forholdet mellom kropp og offentlegheit, og korleis skeiv identitet manifesterast og utfordrast i kvardagslege rom.



I møtet mellom performativ handling og urbane omgivnader oppstår eit uforutsigbart samspel med folk, bilar og blikk. Dei ytre faktorane blir del av verket og konkretiserer utryggheita og motstanden som følger med å vere synleg skeiv. Verket balanserer mellom humor, sårbarheit og opprør, der kroppen blir verktøyet for å syne risikoen og frigjeringa som ligg i det å ta plass. Performancen er ei poetisk og politisk handling – eit midlartidig, kroppsleg manifest over retten til å eksistere fritt i det offentlege rom.



 Av og med Fredrik Høstaker og Paal Herman Ims

Performance av Fredrik Høstaker og Paal Herman Ims

Teatergata

olav-duun-150-a%cc%8ar-forside

OLAV DUUN 150 ÅR forside

150 år etter fødselen står Olav Duuns litteratur fortsatt med kraft, humor og mørke, menneskekunnskap og språk som treffer. Vår egen Hildegunn Eggen vil i forbindelse med jubileet lese utdrag og en novelle fra hans forfatterskap. Hildegunn vil også fortelle om sitt forhold til Duun og hvorfor tekstene hans fortsatt angår oss.&nbsp;



Hvem var Olav Duun – og hvorfor regnes han som en av våre største forfattere? Dette blir en personlig og litterær markering av en forfatter som fortsatt utfordrer leserne sine.&nbsp;

– ord som fortsatt brenner

i-ballong-over-arktis-forside

I BALLONG OVER ARKTIS forside

– Fascinerende friskt om menn som ville bli helter og om en av kvinnene som måtte leve med resultatet
– Hun bærer forestillingen med sin tekst med mye drama og en god del humor, utbygget med elegant bruk av bilder og visuelle effekter, egen sang og andre vokale effekter og valthorn-spilling, alt utbygd med loop-boks slik at hun både kan synge og spille flerstemt med seg selv.
– Men alt er brukt med finesse, det er ikke effektene som styrer showet her, men en god og en godt fortalt historie.
– denne friske, vemodige og dypt originale forestillingen
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/7pn0M3/var-de-helter-eller-var-de-idioter" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>

– Isande kyla och glödande kärlek. Maria Pontén kan konsten att levandegöra en historia.
– Det är en skildring fylld av mystik – och musik. Av isande kyla – och passion&#8230;.En helt igenom imponerande insats.

Birgitta Östling

– En modig Maria Pontén ägde sin berättelse
– Marias egen passion för ämnet lyser igenom, oavsett om hon med mustasch porträtterar den orubbligt optimistiske Salomon August Andrée, läser kärleksbrev skrivna av expeditionens yngste deltagare Nils Strindberg, eller gestaltar den sistnämndes fästmö Anna Charlier
– Hon använder sig av ett valthorn, en gammal hederlig pekpinne och lite moderna tekniska finesser, med mycket gott resultat. Det är späckat med fyndiga formuleringar, tvära kast mellan olika personers synvinklar, och stundtals kryddat med effektiva musikinslag.

Andreas Eriksson

– en musikalsk reise i snø, is og storm, en jakt på sannheten og en usannsynlig kjærlighetshistorie.



Andrées polarekspedisjon. Året er 1897, kappløpet om å komme først til Nordpolen er i full gang. Tre menn fra Stockholm har som mål å nå Nordpolen i en hydrogenballong. Tre menn uten kunnskap om det eneste som skal vise seg å bety noe – hvordan man holder seg i live i arktiske forhold. Kroppene deres blir funnet i 1930 - 33 år etter at de dro.



Alt var galt med Andrée-ekspedisjonen. Hvorfor var det ingen som sa: «Stopp! Hør nå her, gutter, dette er en dårlig idé – ballongen lekker jo!» før de fløy av sted? Hvorfor dro de? Og hvorfor døde de? Var de helter eller idioter?



Forestillingen spilles på svensk.



 



Av og med: Maria Pontén Scenografi og dekor: Mona Blombäck og Kalle Nyman Lys og projektioner: Marcus Hagman Lydtekniker: Daniel Fröjd Wasberg Forestillningsfoto: Magnus Stenberg

Gjestespill av og med Maria Pontén

under-en-magisk-ma%cc%8ane-forside2

UNDER EN MAGISK MÅNE forside2

Det er en stjerneklar sommerkveld. Wendy og de to brødrene hennes, John og Michael, skal sove ute. Men det er ikke lett å sovne under en magisk måne. Så storesøster Wendy forteller historien om Peter Pan, som bor sammen med de bortkomne guttene i Aldriland.



&nbsp;–&nbsp;«Aldriland, det er andre stjerne til høyre og så rett fram til soloppgangen.»



Dermed starter reisen til en magisk verden der tiden står stille og fantasien får vinger. På byens tak er alt mulig. Det er bare å lukke øynene og fly sammen til et fantasiland fullt av havfruer, sjørøvere og pirater, bortkomne gutter og en ikke så veldig snill Tingeling.



Kommer havfruene til å klare å lokke barna ut i den blå lagunen? Kommer piratene til å klare å fange Peter Pan? Eller kommer den grønne klokkodillen til å klare å spise opp Kaptein Krok? Kommer Peter Pan til å bli voksen? Og kommer Wendy, John og Michael til å finne veien hjem igjen?



I teatrets verden, der alt er en lek, men også litt alvorlig, kan alt skje.



Kom som du er, eller kle deg ut som Peter Pan, Tingeling, Kaptein Krok eller en annen du har lyst til å være. Vi gleder oss til å få besøk av deg.



 – «Kom, bli med til Aldriland. Fantastiske ting kan skje under en magisk måne.»



 Språk: Norsk tegnspråk og tale



Regi Janne Langaas Scenografi og kostymer Leiko Fuseya Lysdesign Agnethe Tellefsen Lyddesign Peter Baden Språkdramaturg Sølvi Zuckermann



Skuespillere Ipek D. Mehlum, Johanna Asprusten og André Bjørn Røine Rugseth Stemmeskuespiller Marit S. Berg



Passer for barn fra 5 år.

av Mike Kenny. Tegnspråkteater fra Teater Manu

sostrene-ryeng-2026-forside

Søstrene Ryeng 2026 forside

Søstrene Ryeng har sommerfugler i magen!



Har du noen gang hørt om instrumental barnemusikk? Barn har en fantastisk intuisjon og evne til å leve seg inn i stemninger. Derfor har vi laget en hel CD med musikk som skal sette fantasien i sving! Hvordan høres det ut når noe er skummelt, når man svever på en sky av sukkerspinn, må liste seg på tå, eller er spent på vei til et ukjent land?



Sammen skal vi ut på en reise gjennom de store følelsene. Vi slipper nemlig vår aller første CD med egenkomponert (og ganske kul!) barnemusikk. CDen heter "Sommerfugler i magen" (Akkurat slik vi føler oss nå), og hvis du kommer på konserten er du faktisk en av de aller første i hele verden til å høre musikken vår live!



Konserten passer like godt for voksne som for barn. 



Medvirkende Rannveig Ryeng (fiolin) Åsbjørg Ryeng (bandoneón)



Jo Ranheim (gitar) Stian Lundberg (slagverk) Rus Nygård Pearson (bass) 



Vi gleder oss til å møte dere!

Kommer

Nyheter

Fire heddanominasjoner!

Olav Myrtvedt (1964 - 2026)

Førsnakk “For lukkede dører”

Bloddråpetall Rundt HUNT