Vildanden

Retusjerte hemmeligheter

Sannhetens kraft kan snu verden på hodet. I Ibsens kanskje mest veldreide drama står spørsmålet om hvordan den forvaltes sentralt.  

Men selv med sitt mest fullendte og komplekse stykke ville ikke Henrik Ibsen gi noen klare svar. I Vildanden fillerister forfatteren både egne karakterer og tilskuernes formeninger om hva som er rett og galt – med sylskarp presisjon. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. De forskjellige karakterene og historiene snor seg sømløst sammen. I sentrum for begivenhetene: En sjokkerende hemmelighet.

«Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare», skrev Ibsen i diktet Et rimbrev i 1875. I Vildanden sirkler Ibsens gåte rundt spørsmålet om menneskene vil få det bedre dersom ubehagelige sannheter om livene deres kommer frem. Eller er kanskje livsløgnen og selvbedraget som medisin å regne? Som Doktor Relling hevder; «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken fra ham med det samme».

Vildanden er et skuespill mange har et forhold til. Det er analysert i biter av norske elever og har en hatt en særegen posisjon innen norsk og internasjonal teaterkunst siden det ble satt opp for første gang i 1885. Da Vildanden kom i bokform i 1884 var imidlertid kritikere og publikum totalt i villrede. Blandingen av symbolisme og realisme, tragedie og komikk, var nytt og skapte forvirring. Men etter urpremieren på Den Nationale Scene i Bergen året etter, slo kritikerne fast at det var en suksess, og historien om familien Ekdal er i dag blant Ibsens mest spilte.

Oppsetningen av Vildanden er et ledd i Trøndelag Teaters Ibsen-satsing, der flere av hans største stykker er ikledd et moderne visuelt teaterspråk. Bak denne versjonen av Vildanden står teamet som blant annet har gitt oss uforglemmelige forestillinger som En handelsreisendes død og Hamlet.