Tvillingenes dagbok

I menneskehetens randsone

Moren vår sa til oss: «Mine kjære barn! Mine skatter! Min lykke! Mine elskede små!» Når vi blir minnet om de ordene, får vi øynene fulle av tårer. Vi er nødt til å glemme de ordene, for nå er det ingen som bruker dem på oss, og bare minnet om slike ord er vanskelige å bære.

En ung kvinne forlater to tvillingbrødre hos sin mor på landet. Det er krig og byen er ikke lenger et sted for små barn. Der blir de satt i hardt arbeid av bestemor, som hater sin datter og kaller sine barnebarn for horunger. Heller ikke her blir de forskånet for krigens grusomheter, og må selv finne måter å takle sitt nye liv som består av sult, smerte, kulde og mishandling. Som overlevelsesstrategi utvikler tvillingene sin helt egen moral.

I denne historien er de fleste tidsmarkører visket vekk, og fra barnas perspektiv blir det plutselig uviktig hvilken krig eller hvilke politiske konflikter som ligger til grunn. Med barnas tilforlatelighet blir brutale hendelser beskrevet uten følelser, nærmest med en letthet der det er en tydelig distanse mellom form og innhold.

Tvillingenes dagbok er basert på den ungarsk-sveitsiske forfatteren Agota Kristofs kultklassiker Le Grand Cahier. Ord skaper sterke og levende bilder, noe Kristof var tydelig bevisst da hun skrev boken. Dette kommer også til uttrykk i forfatterens tanker om sin tidligere diktning: «De var fulle av følsomhet og flotte ord. Men jeg ble lei av følelser. Jeg ville bare være ærlig. Følelser er løgnaktige. Jeg stoler ikke på dem».

Iscenesettelsen av Kristofs egenartede fortelling er det den prisbelønte regissøren Maren E. Bjørseth fra Stjørdal som har ansvaret for, sammen med den tyske scenografen Katrin Bombe.