Taube

Taube var en eventyrer som ble en verdensborger – en original personlighet med ytterst fasetterte, og utagerende karaktertrekk. Foreldrene så seg ikke råd til å hjelpe Evert videre på kunstens vei som han ville gå. Han ble sendt til sjøs, og lærte livets skole i fjerne farvann og på fremmede kontinenter. Han hadde svært skiftende yrkesvalg, var trikkekonduktør, grøftegraver – og gaucho på pampasen.

Om vi skal tro veloppdragne biografer, tilegnet han seg spansk og italiensk. Ellers lærte han seg å spille banjo og gitar, det er det ingen tvil om. Han dro tilbake til Sverige da første verdenskrig brøt ut. Marken var pløyet for en karriere i hjemlandet, hvor han krydret sine visebøker og opptredener bl.a med skjærgårdsidyll og svenske sommerbilder. Og introduserte varme tangorytmer for et kjøligere klima. Berømmelsen lå like rundt hjørnet…

Nå lar vi kabareten Taube fortsette historien om Everts liv, hans viser og virksomhet. Det er en uhøytidelig teaterlek, med full musikk fra et seksmanns orkester. Han spenner vidt i sin musikalske variasjon, og tema i tekstene hans er nyanserte. Han skrev om sjømenn og prostituerte i dur, og sarte mollstemte tonedikt. Utvalget i kabareten er også bredt, og beveger seg i trubadurens mange skiftende terreng – noe kjent, noe mindre kjent – viser som rører oss og viser som byr oss opp til dans!

Vi overlater ordet og scenen til de mest kjente av trubadurens nærmeste ”pårørende”: Fritiof Andersson, Karl-Alfred, Rönnerdahl, Calle Schewen, Carmencita, Pepita, Rosa og Ellinor. Gjennom et tyvetalls musikalske numre skal vi hylle artisten og mennesket Evert Taube – 30 år etter hans død. Men arven etter ham, den rike viseskatten, lever i beste velgående – først og fremst gjennom hans sønn Sven-Bertil – som bidrar til at det hans far har skapt ikke blir glemt.