Kverna går

Du har sett det i Seinfeld. Du har sett det i Ally McBeal. Og i Woody Allen filmer. Nå får du se det på Trøndelag Teater. Avsløring av våre hverdagsliv som oversvømmes av overdimensionerte tenkte “katastrofer”, bekymringer og ganske så unødig engstelse. Tankespinnet som til tider tar overhånd, forsurer selv være søteste øyeblikk. Mens kverna maler på høygir med meningsløst pjatt. Vi kaller dette kommunikasjon…

Det er ganske så alminnelige mennesker vi møter i Berkoffs nevrotiske komedie. Det uvanlige er at tankene deres blir delt med oss som sitter i salen! I neste øyeblikk blir vi konfrontert med det de sier, og da er det grunn til å spisse ørene. Det er selvsagt ikke samsvar mellom det tenkte og det talte. Her sitter vi i et stort glasshus, alle sammen.

Å se oss fremstilt på scenen, med våre dulgte Iyster og laster, er stor underholdning forutsatt at selvironien er parat og intakt! Formen er ny i teatersammenheng, og representerer en enorm utfordring for skuespillerne, og moro for alle penga for oss.

Donna (Marit Jaastad) er gift med Frank (Trond-Ove Skrødal), og de har det ikke særskilt gildt sammen. Svigermors (Gerdi Schjelderup) trofaste fredagsbesøk går i tillegg Frank hardt på nervene. Med glensidig motvillighet blir kollega Hal (Jan Frostad) med hjem til middag en kveld. Visitten skal komme til å forvirre situasjonen ytterligere – for alle involverte. Det gjør også George’ (Arne O. Reitan) inngripen i familens private sfære – en storkjefta grossist og kvinnebedårer med dalende yteevne og prestasjonsangst.