Konfirmasjonen

Og så tar vi den rosa sangen, dere. Den rosa sangen!

Mamma er stressa, den pene fetteren stjeler showet og onkel drikker litt for mye – igjen. Selv står selskapets hovedperson som fjetret, klør seg i den nye sveisen, og lurer på om dette er et slektstreff eller hva det er de nå skal feire.

Høsten på Gamle Scene åpner med overgangsritualet hvor et barn trer inn i de voksnes rekker. Overgangen er ofte langt mindre dramatisk enn de familiære konfliktene som lurer i bakgrunnen. Festens midtpunkt kan til syvende og sist ende opp med en mindre birolle.

Konfirmasjonen starter katastrofalt. Men katastrofer har sine fordeler. Blant annet er de effektive hvis noe skal forandres. I en konfirmasjon kan man få øye på hvor voksent et barn er blitt. I tillegg er slike tilstelninger ofte fylt med barnslige voksne. Enkelte bruker et helt liv på å innse hva voksenliv innebærer. En katastrofe kan gi denne innsikten i løpet av en søndag.

Her blandes pinlige taler sammen med fortidens nedturer og fremtidens håp. Gjestene risikerer å konfrontere hverandre ufrivillig. Rasering er dessuten en tidsbesparende måte å rydde opp på.

Nok en gang vender Jo Strømgren nesa hjemover til Trondheim. På Trøndelag Teater har Jo Strømgren tidligere hatt regi og koreografi på flere suksesser, sist med Jubileet. Hans tyve år lange karriere som koreograf har gjort ham internasjonalt anerkjent og vel så det. Jo Strømgren Kompani turnerer over hele verden og har høstet mange priser.