Kirsebærhaven

Tsarveldet er på hell. Aristokratiet mister terreng. Spiren til en ny tid er i ferd med å skyte knopper. Omveltningene er altså i sin spede begynnelse da Ljubov Andrejevna Ranevskaja etter fem års utlendighet en kjølig vårdag endelig står på russisk jord igjen – den som i generasioner har gitt næring til familiegodsets så sagnomsuste kirsebærhave, omtalt i det store konversasjonsleksikonet. Riktignok kaster den ikke noe av seg lenger, men den er fremdeles vidunderlig vakker i all sin hvite vårprakt, som et uskyldsrent barneminne fra en sorgløs tid.

Glansen og rikdommen hører fortiden til. Godseierinnen har sløst bort penger som en gal, og giftet seg med menn som var like store ødeland. Den første døde av champagne, den andre ruinerte henne før han dro sin kos. Nå er hun uten mulighet til å betale sin gjeld, med det resultat at godset med dets omliggende herligheter må under auksjonshammeren i august. Hun har noen sommermåneder på seg til å besegle sin, familiens og husholdets fremtid. Skal hun beholde godset må hun ta et valg. Dersom datteren Anja ble giftet bort med en rik mann, var de reddet. Hun kunne også forsøke å overtale grevinnen, hennes tante, til å sende penger, eller følge bondesønnen og kjøpmannen Lopakhins råd: Hugge ned kirsebærehaven, stykke eiendommen ut til tomter og bygsle dem ut til sommerhus.

Sommerhus og sommergjester lyder riktignok vulgært, men har Ljubov Andrejevna Ranevskaja noe annet valg? Avgjørelsens time nærmer seg ubønnhørlig, og det stelles istand til fest…