Hedda Gabler (2006)

Generaldatteren Hedda Gabler har nettoppp giftet seg med historikeren Jørgen Tesman. Han aspirerer til et professorat ved universitetet. Innkomsten vil gjøre det mulig å imøtekomme sin kones krav om et velstående liv. Tesmans kollega og konkurrent, Eilert Løvborg, har tidligere hatt et forhold til Hedda. Hun dumpet ham av sosiale grunner. Han passet på ingen måte inn i hennes fremtidsplaner.

Heddas bryllupsreise ender med frustrasjon over mannens faginteresse – på bekostning av hennes behov. Hun begynner å kjede seg. Vel hjemme får Hedda nyss om at Eilert har lagt sitt utsvevende liv bak seg, til fordel for vitenskapen. Han har skrevet et genialt historisk verk. Det vekker stor akademisk oppsikt, og gjør Løvborg aktuell kandidat til stillingen Tesman håper å få.

Plutselig står Heddas plan om et velstående liv i de rette sosiale lag i fare, og hun begynner å hate seg selv for valgene hun har gjort. I stedet for å granske hjerte og nyrer, starter hun en hevnaksjon som rammer alle rundt henne. Verst går det utover Eilert Løvborg. Hun tilintetgjør det historiske verket, leder ham ut i gamle fristelser og forleder den ulykkelig mannen til selvmord. Med utspekulerte løgner klarer hun totalt å rasere sosiale og personlige rammer for sine nærmeste. Hun blir til slutt offer for omgivelsenes reaksjoner, og har satt seg selv i en så vanskelig stilling at fremtiden ville bli et sosialt og mentalt fengsel. For å slippe unna, tar Hedda Gabler sin pistol, og sitt eget liv.

Da Henrik Ibsen utga Hedda Gabler i 1890, var kanskje motivet å angripe det høyklassige, besteborgerlige system fra inn-siden, og å vise at en kvinnes valg ut av “systemet” og bort fra “skandalen” kunne være selvmord. Nora gikk. Hedda ble. Hun tok pistolen, og sitt eget liv. I dag er vi viten til en økende tendens hvor ressurssterke, profilerte personer som tar selvmord når redselen for det sosiale nederlaget blir for stort. I tillegg påpeker Ibsen også det meningsløse ved tilværelsen hvis man ikke finner sin plass i det sosiale spillet eller egen-motivert mening med hverdagen. Hedda Gabler føler seg til slutt overflødig. Smerten ved denne erkjennelsen er like vond i dag som i 1890.