Draum om hausten

Endelig skal også det trønderske publikum få møte Fosses dramatikk. Det skjer med et stykke forfatteren selv karakteriserer som ett av sine aller beste.

Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine følelser. Nå velger mannen å bryte med både foreldre, kone og barn for å leve ut den nye kjærligheten. Men kan forelskelsen og begjæret vare? Eller må kjærligheten dø idet den utsettes for hverdagens gjentakelser?

Draum om hausten er en kjærlighetshistorie, men også mye mer. Det er en fremstilling av mennesker som sårer hverandre uten å ville det. Og det er et stykke om menneskets mulighet til å ta kontroll over livet mens det raser mot døden. Fosse har selv kalt det “et slags maleri over livet”.

JON FOSSE
Siden Ibsen har ingen norsk dramatiker fått slik oppmerksomhet som Jon Fosse. Egentlig syntes han teater var kjedelig og han måtte nesten tvinges til å skrive sitt første skuespill. Siden den gang har han hatt en dramatisk raptus uten sidestykke med 15 stykker på sju år.

Da Fosses første skuespill hadde urpremiere i 1994 var han allerede en godt etablert forfatter i Norge. Han hadde skrevet romaner, lyrikk, essays og barnebøker og han hadde gjort seg bemerket med en særegen stil og et formspråk som etter hvert har blitt hans varemerke. Men det var med dramatikken han fikk sitt internasjonale gjennombrudd. I dag står teatrene verden over i kø for å spille stykkene hans. Og Fosse skriver. Han produserer fortsatt verdensdramatikk på løpende bånd.

Fosses skuespill er konsentrert om dramaets grunnelementer – møtet mellom skuespiller og tekst. Ordet står i sentrum, ikke sceniske effekter. Det kalles gjerne litterært teater. Det er ikke dermed sagt at det er livsfjernt. Karakterene er så lett gjenkjennelige og dialogen så enkel at scenen synes som en fremstilling av livet selv.