Bønder i solnedgang

– En trekkspillberiket folkekomedie om senskader av trygd

Bli med oss på en biltur i Distrikts-Norge! Vi tar av riksveien nord for den gamle melkerampa ved det nedlagte sagbruket, følger grusveien over den usikra jernbaneovergangen ved Spyet (ubetjent stasjon) og fortsetter opp den bratte Baksida, så langt vi kommer. Her ligger brukene Sarvet, Botn og Gørhenget.

Ola Botn (Hallbjørn Rønning), ungkar og trækkspillmann, driver merkantilt på Botn. Han vet å sno seg rundt lovens paragrafer, er svoren sprøytemiddelentusiast og Landbrukssamvirkets habile støttekontakt i kampen mot guano, frau og andre økologisk vekstfremmende påfunn. Magnus Gørhenget (Arne O. Reitan), alias Digerhalsen, drakk seg fra en framtid i det militære og rett inn i bygdas Helselag. Han driver utstrakt husflid etter sjølbergingsprinsippet, ved en kjemisk foredling av sukker, gjær og vann. Digerhalsen har nedsatt mobilitet, er insulinavhengig og inkontinent. Jorda er forpakta bort til Ola Botn.

Sarvet er barndomshjemmet til Eddy (Trond-Ove Skrødal). Han har ideologiske anfektelser, er en halvstudert biolog med hovedfagsoppgave i emninga. Mora og faren døde etter et ublidt møte med en tankbil fra Tine. Selv blir han liggende ett år på sykehus med hodeskade, og bruker tiden til å tenke over hva som er feil med norsk jordbruk. Han overtar Sarvet med blanke ark, friskt mot og et udefinert antall Norgesglass.

Spretten (Espen Løvås) er møkka lei Sarvet, skitbygda og storebroren Eddy. Mens det er natt i Norge, men dag i Amerika, har han som nett-nerd vært innom Pentagon, NASA og Saudi-Arabarane og chætta med forværelsesdama til Clinton. Eksistensgrunnlaget detter sammen da han mister gutterommet med datautstyret og må flytte til Gørenget som avløser.

Slurpa (Grethe Nordberg) er en relativt enkel sjel med primale behov som kjærlighet, ømhet, noe gull, og grønne skoger. I så måte er samlivet med Digerhalsen absolutt et desillusjonerende feilskjær! Han traff Slurpa på Helselagets utflukt til Åndalsnes en dag tåka hang tett nedover Romsdalsalpene. Gørhengets grimmere virkelighet innhentet henne raskt – i form av fjøsstell, bleieskift og annen korporal overbelastning. Nå har hun slått seg på Eddy. Blodet hans bruser, mens hennes hjerte dunker hardt.

Sølvi (Hildegunn Eggen / Marit Jaastad) ankommer bygda med Signaturtoget. Hun gikk seg midlertidig vill i hovedstadens labyrint av farlige fristelser, men kom seg p fote igjen ved hjelp av Fredskirken Babel. Som nyfrelst sto hun frem som programleder i “Tvil og Tro”. Men Sølvi kom på kjøret igjen. Da Eddy svarte på hennes kontaktannonse i “Kraftfornytt”, dro hun altså sporenstreks til Spyet – i høyhæla bysko og et lager Prince Mild i veska, klar til å starte det gode liv på landsbygda.

Bønder i solnedgang er en komedie med høy trekkspillfaktor. I Ola Botns gammeldansorkester møter du, foruten Botn selv, Per Innstein (Gunnar Berg) – sjåfør i Tine (gitar), Pål Utstein (Ivar Gafseth / Åsmund Flaten) – disponent i Felleskjøpet (trekkspill og baufil), Espen Storstein (Erling Mylius) – ordfører (bass) og Sivert Elgplassen (Ove Bjørken) – salgssjef på Prior (fiolin).

ADVARSEL: Stykket inneholder skuddsalver, brukte bleier, grovt språk og sterke trekkspilldoser. Ønsker du likevel å se Bønder i solnedgang, ta kontakt med Trøndelag Teaters billettluke – enten på telefon eller ved personlig oppmøte.