Peer Gynt

Hjemme er Peer Gynt nasjonalromantiker på sin hals. Ut i den store verden spiller han kapitalist og keiser og selger seg inn som fredsmegler og velgjører. Rollene behersker han bra inntil forventningene blir for store. Da går han utenom. At verden ler av ham ser han ikke. Det er han for selvopptatt til.

I bygdesønnen og verdensmannen Peer Gynts univers glir eventyret og virkelighetens verden sømløst over i hverandre. Han dikter seg selv og verden rundt seg. Peer er et begavet menneske, men begavelsen lar han gå til spille. Han er på flukt fra alt og alle og flukten forveksles med frihet.

Hva er det med Peer Gynts scenetekke? Hvordan kan en karakter uten kjerne og ryggrad, med ulike masker og full av løgn, fortsatt forføre oss?
Peer Gynt er en av Ibsens mest fantastiske, lystige, alvorstunge og uforutsigbare tekster. Her sjong-leres det med kunstneriske former og frodige personskildringer. Det er en satire på nasjonal selvtilfredshet og samtidig en eventyrlig reise i individets indre. Peer Gynt er en tragikomedie og en sviende harselas. Vi elsker denne parodien på oss selv.

I 1874 spurte Ibsen Edvard Grieg om å komponere scenemusikken til Peer Gynt. Også for Grieg ble ironi og satire sentrale virkemidler, og underveis i arbeidet skrev han i et brev til en venn: «Og så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det af kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet! Men jeg venter meg også at ironien skal kunne føles. Især når Peer bakefter imot sin vilje nødsages til å si: ”Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent».

Til Peer Gynt har Trøndelag Teater inngått et samarbeid med Trondheim Symfoniorkester. De vil gjøre en nyinnspilling av Griegs musikk som skal brukes i forestillingen.

Medvirkende:
Peer Gynt (den gamle): Terje Strømdahl
Peer Gynt (den unge): Espen Klouman Høiner
Mor Åse: Janne Kokkin

Ingrid Bergstrøm, Mads Bones, Silje Lundblad, Olve Løseth, Helle Ottesen, Renate Reinsve, Kingsford Siayor og Trond-Ove Skrødal