Tro, håp og kjærlighet

Det å ta ansvar for sine egne handlinger er ikke alltid så fristende. Det er noe alle vet. Derfor er det deilig å ha et stort, håndfast, konkret og utvetydig regelverk å gjemme seg bak. Men hva er det som gjør at de som er ”innenfor” så legitimt og høflig og helt uten videre anser det som sin rett og plikt å holde andre ”utenfor”? Dette er spørsmål som blir tatt opp i denne lille sorte komedien av Ödön von Horváth fra 1932.

Tro, håp og kjærlighet handler om Elisabeth og hennes kamp mot et rigid og altfor byråkratisk samfunnssystem. Likhetene med vårt eget norske velferdssamfunn er både komiske og ubehagelige. Problemet med ethvert samfunnssystem er at det på et eller annet nivå er nødt til å ta mer hensyn til massene enn til enkeltmennesket. Av og til kan dette få paradoksale konsekvenser som virker fullstendig ulogiske, og som kan gå hardt utover uskyldige enkeltmennesker. Elisabeth er en slik skikkelse. Hun møter loven og dens håndhevere på sitt absolutt mest dobbeltmoralske, og konsekvensene grenser til det absurde.

Jonas Corell Petersen gikk ut av Statens Teaterhøgskole i Oslo i 2010. Diplomoppgaven hans Unge Werthers lidingar som hadde premiere på Det Norske Teatret i høst ble i år plukket ut til å delta på den prestisjetunge teaterfestivalen Fast Forward i Tyskland – og vant hele festivalen! Alt tyder på at det er en ”rising star” som regisserer Tro, håp og kjærlighet på Trøndelag Teater denne våren.

I den krevende hovedrollen som Elisabeth er vi glade for å presentere et av de ferskeste ansiktene på Trøndelag Teater. Janne Heltberg Haarseth var ferdigutdannet skuespiller i 2010, og debuterte samme år som Peter i Romeo og Julie her på teatret. Dette blir hennes første store hovedrolle.