Ifigeneia

Hvilken rolle veier tyngst; rollen som far, eller rollen som statsoverhode? Og startet virkelig Trojanerkrigen bare på grunn av et kvinnfolk? ”Helena gikk lei, hva så?”, sier Agamemnon til Menelaos, ”finn deg en annen”. Hva som er god grunn for krig er sjelden lett å avgjøre, aller minst for de som står midt i den.

Kong Agamemnon og hans hellenske hær er på vei til Troja for å befri den skjønne Helena som er tatt til fange av Paris, hvis hun ikke har stukket av med ham frivillig – herom hersker usikkerheten. Sikkert er det i alle fall at Agamemnon og hans krigførere har et stort og akutt problem; det er fullstendig vindstille, altså kommer de seg ikke av flekken. Det eneste som kan gi dem vind i seilene er at Agamemnon ofrer sin datter Ifigeneia til gudinnen Artemis (som Agamemnon har vært så uheldig å fornærme). Dette er naturligvis en løsning som setter ham i et moralsk dilemma: Hvilken rolle er viktigst for ham, farsrollen, eller kongerollen? Bør han ofre sin datter for å gi kongeriket vind i seilene, eller bør statens interesser vike for å beskytte kongens privatliv? Dette er spørsmål som kan bli store selv for en hærfører. For å sitere Agamemnon direkte: ”Å store guder for et rot”.

Ifigeneia er Finn Iunkers omskrevne og forvridde versjon av Euripides’ tragedie Ifigeneia i Aulis. Bakgrunnshistorien og handlingen i stykket er den samme som hos Euripides, men karakterene, og ikke minst språket, er dratt langt ut i det burleske. Stykket ligner mer på en vindskeiv komedie enn en klassisk tragedie.

Runar Hodne er en av Norges mest populære regissører for øyeblikket. Med seg på laget har han den tyske scenografen Serge von Arx. Finn Iunker, som mottok Ibsenprisen i 2006, har skrevet en rekke tekster for teater, hvorav de fleste er satt opp flere ganger i utlandet. I Norge er tekstene hans imidlertid ikke mye spilt, og dette er første gang et stykke av Iunker settes opp på et institusjonsteater her i landet. Det er ingen grunn til å tro at det blir den siste.