En folkefiende

Henrik Ibsen var rasende da han skrev En folkefiende sommeren 1882. Den dårlige mottakelsen av Gengangere hadde provosert ham grundig. Likevel var han ikke mindre strategisk enn at han skrev et stykke han selv var tett på å la publisere som ”et lystspill”. Dog med et alvorlig tema: Hvordan beholde ytringsfriheten i et samfunn der man har makten mot seg?

Tomas Stockmann er et vennlig menneske, en rettskaffen familiemann, jovial og gjestfri, en usnobbet optimist. Han er en dyktig og skattet medisiner, nylig ansatt som huslege ved byens store stolthet: det nye kurbadet. Det samme badet som skal bli stedets gullgruve.

Broren Peter er Tomas sin rake motsetning. Han omgir seg med en krets av besteborgerskapet med penger og makt. Peter er byfogd og politimester. I tillegg er han styreformann i badet.

Det viser seg imidlertid at flere av gjestene er blitt sykere, ikke friskere, etter badebesøk. Som lege er det Tomas sin plikt å finne ut hva som er galt. Han sender prøver til kjemisk analyse, og får bekreftet at vannet er forgiftet. Badet er ubrukelig med mindre vannledningene og kloakkrørene brytes opp og legges om. Tomas er sjokkert over hva han har oppdaget, men samtidig lettet og stolt over at han sannsynligvis kan avverge en helsemessig katastrofe.

Men det finnes krefter i byen som ikke deler hans syn på saken. Byens besteborgere med broren Peter i spissen beskytter sine investeringer med nebb og klør, og stempler Tomas som en folkefiende.

Siden En folkefiende kom ut, har samfunnet forandret seg radikalt. Men som de fleste av Ibsens verker, er skuespillets kvalitet ikke forringet av den grunn. Heller ikke den humoristiske tonen, og ironien bak alvoret i intrigen. Vi bygger for anledningen om Hovedscenen og inviterer deg til å oppleve Henrik Ibsens kanskje mest engasjerende og spennende stykke.