Doppler

Oppgjør med flinkhetstyranniet

Internasjonalt stjerneteam tolker Erlend Loes suksessroman Doppler. Skulk skolen. Skulk jobben. Skulk livet slik det er blitt.

Dagens ungdomsgenerasjon har aldri vært flinkere. Aldri har de fått så gode karakterer, aldri har de festet, drukket og røykt så lite. Aldri har de vært så pliktoppfyllende og lydige. Aldri har foreldre vært så flinke til å følge opp barnas muligheter til selvrealisering. Aldri har vi spist sunnere, aldri har vi trent mer.

Aldri har vi vært så flinke.
Aldri har vi vært mer stresset, søvnløse og deppa.

For den som jager etter flinkhet kan ende som en marionettedukke i hendene på storsamfunnet. Flinkheten er blitt en tyrann som ernærer seg av menneskets ulykksalige trang til å sammenligne seg med andre.

I alle fall om man spør Andreas Doppler.
Han valgte å gi faen.

Hovedpersonen i Erlend Loes roman fra 2004 forlot samfunnet, stakk til skogs, bygde totempæl for sin døde far og fikk en ny bestevenn i elgkalven Bongo. Nå skal historien om mannen som sviktet sin vakre kone og to små barn for å bekjempe flinkhetstyranniet, spilles ut på Hovedscenen. Er det mulig for Doppler å skape seg selv på nytt?

Der flinkheten i dag for mange kanskje fungerer som et skjold, en fasade, et festningsverk som beskytter dem mot følelsen av utilstrekkelighet, svakhet og angst – er også dens første ofre spontaniteten, naturligheten og dristigheten. Og nettopp av den grunn er det spennende at den slovenske regissøren Tomi Janežič varsler en ”uflink” og dynamisk tilnærming til den anerkjente trønderens roman, i tråd med det som ville vært Dopplers egne ønsker. Loe selv slipper dermed taket og lar et internasjonalt team med fremragende kritikker fra begge sider av Atlanteren få frie tøyler til å utforske historien.

For nei, man trenger ikke en trønder for å tolke en trønder.