Om filmregissøren Krzysztof Kieślowski
Krzysztof Kieślowski ble født i Warszawa i Polen i 1941 og regnes som en av Europas viktigste filmskapere gjennom tidene.
Han utdannet seg til regissør ved anerkjente Łódź filmskole etter å ha tatt eksamen ved Secondary School of Theatre Technology i Warszawa i 1962. Han startet karrieren med å lage dokumentarfilm mens den autoritære kommunistregjeringen fortsatt kontrollerte polsk tv- og film. Nære relasjoner til regissører som regjeringen anså som samfunnsfarlige, førte til at de første dokumentarene hans ble klippet på nytt. Kieślowski sluttet derfor å lage dokumentarer og hevdet at kunstfilm ville gi ham større frihet til å skildre livet på en sannere måte – forhåpentligvis med mindre innblanding fra myndighetene. Han skrev manus og laget filmer om mennesker som sto overfor vanskelige etiske valg og som handlet om “individer – ikke politikk.” I dag mener mange at verkene hans, kanskje spesielt Dekalog, eller De ti bud, er et speilbilde av det daværende politiske klimaet og folkets frigjøringskamp. Han sa selv at: “Politikk” spiller ikke noen rolle, men på grunn av politikk – eller, “politisk inkompetanse” – havner mennesker i situasjoner som setter dem i konflikt med større lover, enten disse lovene er gitt av Gud eller universet.
Gjennombruddet som filmregissør kom med TV-serien De ti bud i 1988, en serie på ti filmer laget for polsk TV med finansiering fra Vest-Tyskland. Den handler om innbyggerne i en blokk hvis liv veves forsiktig sammen, samtidig som de blir stilt ovenfor personlige og dypt menneskelige dilemmaer med utgangspunkt i de ti bud. Hver episode tar for seg moralske og eksistensielle spørsmål om liv, død, kjærlighet, hat, sannhet og tidens gang. Prosjektet er et mesterverk og anerkjent som en av det tjuende århundres største prestasjoner innen visuell historiefortelling.
Samme år som serien ble vist på tv, ble to av episodene utviklet til spillefilmene: A Short Film About Killing og A Short Film About Love. I den første dreper en ung mann en drosjesjåfør. Han blir stilt for retten og henrettet for forbrytelsen. Filmen ble kåret til årets beste europeiske film i Cannes og bidro til avskaffelsen av dødsstraff i Polen. Kieślowski sa senere dette om filmen:
“Jeg tror jeg ønsket å lage filmen fordi jeg er medlem av dette samfunnet, jeg er borger av dette landet, Polen, og hvis noen i landet legger en løkke rundt en annens hals – og sparker krakken under føttene hans, så gjør de det i mitt navn” Han mente at handlingen var et bilde på det sosiale og politiske klimaet og la vekt på at karakterene hans når alt kommer til alt er prisgitt forholdene de lever under.
Etter De ti bud er Kieślowskis mest kjente filmer triologien Rød, Hvit og Blå, filmer inspirert av slagordet fra den franske revolusjonen, og det metafysiske dramaet Veronicas to liv. I løpet av karrieren mottok han Cannes Film Festival Jury Prize (1988), FIPRESCI Prize (1988, 1991) og The Ecumenical Jury Prize (1991) Han vant en rekke priser, inkludert FIPRESCI-prisen i Venezia (1989), Golden Lion (1993) og OCIC-prisen (1993) og Berlin International Film Festival Silver Bear (1994). Han ble også nominert til en Oscar for beste regissør og beste manusforfatter i 1995. Han fikk andreplass på British Film Institute’s Sight & Sound magazine’s liste over de ti beste regissørene i moderne tid i 2002.
Krzysztof Kieślowskis døde under en hjerteoperasjon bare 54 år gammel, like etter at Rød, Hvit og Blå ble utgitt.