– Eventyrlig god kammeroppsetning av Ingmar Bergmans klassiker
– Sterke følelser formidlet uten sentimentalitet
– troverdige personligheter vi raskt begynner å bry oss om
– En og en halv time raser avgårde, slik det gjerne blir når gode skuespillere drar i samme retning i en god og godt fortalt historie
– Janne Kokkin stråler i rollen som den feterte konsertpianisten Charlotte
– Mari Hauge Einbus Eva er en trykkoker av innestengt aggresjon
– Og så har vi stykkets og oppsetningens virkelige perle. Maria Omarsdottir Austgulens Helena er et eventyr i seg selv…en soleklar kandidat til Hedda-pris for beste birolle
– Denne oppsetningen av Høstsonaten har alt, til og med en slags lykkelig slutt
– Terningkast 6
Ole Jacob Hoel
Adresseavisen
– Intenst om mor og datter
– Vi pustet lettet ut. Dette ble så komplekst som relasjoner kan bli, ingen ensidig nedsabling av mor som velger karriere framfor barna
– Samspillet mellom mor og datter er utsøkt
– Terningkast 5
Guri Hjulstad
Trønder-Avisa
– Gode intensjoner blir grobunn for forakt og fortvilelse i Ingmar Bergmans Høstsonaten. Det har Trøndelag Teater og regissør Marit Moum Aune laget strålende teater av
– På Trøndelag Teater spiller skuespillerne ut dramaet med en dynamikk og fysikalitet som gjør at tekst og tilstedeværelse smelter sammen til en større enhet
– Sammen med en stram regi gjorde skuespillerprestasjonene at den nitti minutter lange forestillingen la krav på hele min oppmerksomhet – på et selvsagt, uanstrengt vis
– Tematikken fremstår relevant både på en hverdagslig, praktisk måte og på et eksistensielt plan
Eline Bjerkan
scenekunst.no
– Lettantennelig, men forsonende inneklima
– åpner opp Ingmar Bergmans tekst og skaper større nærhet mellom rollefigurene enn slik de ble skildret i filmen
– sterke skuespillerprestasjoner av Janne Kokkin, Mari Hauge Einbu og Maria Omarsdottir Austgulen
– Marit Moum Aune er mer sparsom med virkemidlene i sin versjon…Det høydramatiske er dempet, settingen er mildt modernisert og maktforholdene mellom de forskjellige rollefigurene mer utjevnet
– rollefigurene blir mer nyanserte – og kanskje hakket mer engasjerende – enn de var i Bergmans film
Hedda Fredly
Norsk Shakespearetidskrift