Gleditschkonferansen 2024

Kan kunsten redde oss?  

Mange argumenterer for at kunsten har en viktig sosial og politisk funksjon og at den er en kraftig katalysator for dialog og mobilisering. Andre er skeptiske til kunsten som verktøy for samfunnsendring. På Gleditschkonferansen 2024 stiller vi spørsmålet: Kan kunsten redde oss? 

Bakgrunn for Gleditschkonferansen: Arven etter Gleditsch 
Trøndelag Teaters grunnlegger og første teatersjef Henry Gleditsch ble brutalt henrettet av den tyske okkupasjonsmakten i 1942. Årsaken var ukuelig motstand mot okkupasjonsmakten. Gleditsch er for ettertiden det fremste eksemplet på teatrets sivile motstandskamp mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Arven etter Gleditsch står sterkt ved Trøndelag Teater. Gleditsch kjempet for teatrets frihet og rolle som samfunnsaktør mot et autoritært tankesett. Han forsvarte det, til døden, som den sentrale samfunnsinstitusjonen han mente at teatret skulle og måtte være. I Gleditsch ånd, arrangerer vi hvert år Gleditschkonferansen – en plattform for meningsfulle samtaler og kunstnerisk utforskning av et valgt tema, hvor ulike stemmer og perspektiver blir hørt og drøftet, uavhengig av politisk eller sosial kontekst. 

Årets konferansetema: Kan kunsten redde oss? 
Kunsten kan være kunstnerens demokratiske verktøy for meningsytring. På en annen side kan den benyttes retorisk og til propagandistiske formål av makthavere. Hvilken rolle har kunsten, og hvilken rolle tar kunsten, i større samfunnspolitiske kriser? 

I en krevende verdenssituasjon stiller vi spørsmål ved kunstens rolle under overskriften: Kan kunsten redde oss? 

Form, sted og tid 
Gleditschkonferansen 2024 finner sted på Trøndelag Teater, Gamle Scene, 5. oktober kl. 11 – 14.30. Konferansen har form av en panelsamtale med fem inviterte deltakere. Hver deltaker innleder med sine tanker og refleksjoner om det overordnede temaet i 10 – 15 min. lange foredrag før panelsamtalen. 

---

Paneldeltakere:   

Celina Jerman Bright-Taylor  
Daglig leder i Safemuse, en norsk organisasjon stiftet i 2013, som arbeider for kunstnerisk frihet og trygge arbeidsforhold for forfulgte kunstnere over hele verden. Hun er særlig opptatt av hvordan vi gjennom kunst og kreative utrykk kan formidle og løfte opp store samfunnsspørsmål og hvordan man gjennom dette møter mennesker på en ny måte og ser og føler hvordan endringer i samfunn og system påvirker menneskers liv.  Bright-Taylor har bakgrunn i internasjonale relasjoner og internasjonal rett og har de siste årene jobbet med menneskerettigheter. Hun har vært engasjert i arbeid for flere sivilsamfunnsorganisasjoner og har hatt særlig fokus på næringslivets samfunnsansvar. Hun har siden 2019 arbeidet i organisasjonen Safemuse, først som programrådgiver, så fra 2022 som daglig leder. Hun er involvert i driften av kunstfestivalen Hvitsten Salong og holder i tillegg kurs og workshops i organisasjonsstrategi, menneskerettigheter, normkritiske perspektiver og demokratilæring.  

Celina Bright-Taylors innlegg tar for seg kunstens betydning – hvorfor er den så viktig at autoritære regimer frykter den,  den norske staten investerer i den, og så dyrebar at kunstnere er villige til å risikere alt for den?

Nina Helene Skogli 
Teaterviter og pedagog med publikumsforskning som et av sine spesialfelt. Hun er for tiden ansatt som forsker i en 50% stilling ved Falstadsenteret, og som postdoktor i en 50% stilling ved institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Postdoktoren er tilknyttet det tverrfaglige forskningsprosjektet Making Memories: Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War ved UiA, som har som mål å undersøke andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur. Skogli disputerte med sin avhandling  Å tenke gjennom affekt: Affektiv usikkerhet i politisk engasjert samtidsteater i januar 2022. Den omhandler hvordan tilskuere bearbeider tvetydige opplevelser fra politisk samtidsteater.  

Skogli vil se nærmere på kunstneriske strategier som respons på komplekse samfunnsutfordringer, og reflektere over spørsmålene: Hva kan estetiske opplevelser tilby i møte med krisene vi nå står i? Og hva slags rolle kan og skal kunsten innta i slike situasjoner? Skogli er opptatt av de individuelle tilskueropplevelsene, og potensialet som kan ligge i uforløste møter med kunst.

Trond Åm  
Trond Åm tiltrådte som byråd for kultur, idrett og friluftsliv 13. juni 2024. Han kom fra stillingen som daglig leder ved Litteraturhuset i Trondheim, som han har innehatt siden 2017, etter først å ha vært prosjektleder fram til åpningen av Litteraturhuset. Han har tidligere vært universitetsbibliotekar, stipendiat i filosofi, journalist og politisk rådgiver. Åm har vært bystyremedlem i Trondheim siden 2013, og mangeårig medlem av byutviklingskomiteen. Åm er utdannet idéhistoriker fra Aarhus Universitet, med studier i filosofi og fransk fra Trondheim, Caen, Berlin og Paris. 

Om Åms fordrag: Da forfatteren Walid al-Kubaisi (1958-2018) gjestet Litteraturhuset i Trondheim i 2017, hevdet han at han forstår norske nasjonale ikoner som Ibsen og Wergeland bedre enn nordmenn. For som flyktning fra Irak hadde han levd og følt på de verdiene som de store nasjonale figurene i sin tid kjempet for. I denne påstanden ligger det et tankekors: Den friheten som kunst kan vekke til erkjennelse, kan også glemmes. Hva betyr det for kunstens evne til å hevde frihet i krig og kriser? Problemet er ikke at kunsten blir innadvent og upolitisk, men at vi som samfunn har glemt hvilken betydning kultur har hatt – og fortsatt har – for et samfunn. 

Amir Asgharnejad 
Født i Iran, oppvokst i  Trondheim og Kristiansand og bor nå i Oslo. Han er også kjent under navnet Herr Kunstmaler. Asgharnejad har en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo, og har i tillegg bakgrunn som skuespiller og komiker. De seneste årene har han vist arbeider ved blant annet Galleri BOA (Oslo) i forbindelse med utstillingsserien «Oslo City», Arteriet (Kristiansand), Tegnerforbundet (Oslo), Kristiansund Kunsthall og Galleri Golsa (Oslo). Han har medvirket i en rekke film- og TV-produksjoner, blant annet i NRKs julekalender Stjernestøv, som deltager i Kongen befaler på TVNorge, og som hovedrollen i dramaserien Oslo Zoo på NRK1. 

Da Amir Asgharnejad slo hodet ble kunsten redningen. Amir vil fortelle sin personlige historie om hvordan en sykkelulykke forandret livet. Etter å ha pådratt seg kraniebrudd, hjernerystelse og skader på den venstre synsnerven ble kunsten redningen og en sentral del av livet. Nå er det barndommen og oppveksten som males og minner og opplevelser som formidles. Asgharnejad vil også lese utdrag fra egen dagbok.

Moderator 
Klaus Joachim Sonstad er journalist og programleder i TV og radio. 

Samarbeidspartnere 
Falstadsenteret, Litteraturhuset i Trondheim og Fritt Ord 

Illustrasjon: Amir Asgharnejad