Folkeutrydning

Se for deg en leiegård i en østerriksk by få har hørt om, i dette tilfellet Graz. Her regjerer klassesamfunnet på alle vis.

Nederst i kjelleren, akkompanert av susing fra toalett og fyranlegg, bor den største blant pavefansen, den katolske fru Orm. Og sønnen Herrmann, som hun aldri har ønsket seg. Noe hun til stadighet gjør ham oppmerksom på. Han har klumpfot og drømmer om en kunstnertilværelse langt bort fra den avskyelige gamle sugga, som han kaller mor. Avskyen er gjensidig. De ønsker hverandre pokker i vold, vanligvis ved verbal mishandling. Helt til Herrmann provoseres til håndgripeligheter. Herr Kovacic fra etasjen over kommer til unnsetning – Gott sei Dank! – idet Herrmann prøver å skru en korketrekker inn i hodet til mor.

Kovacic, innvandrer og kolerisk hustyrann, har ambisjoner om å bli mer østerriksk enn østerrikerne. Spissborgerlig materiell, velstand og pyntelighet utad. Noe vulgær tilstand innad. De ikke helt uskyldige døtrene Desireé og Bianca blir krafset på både her og der av far. Alt mens familien drikker seg “ned i festlig åndsfravær” (likør til damene, øl og snaps til far) – og nyter sin tilværelse og de SÅ lekre møblene sine. De sikler etter leilighetene over og under – til naturlig ekspansjon – men det skal de bli blå for!

Redslene fortsetter i øverste etasje, hvor aristokraten fru von Nagh residerer. Kynisk og arrogant, med hat til det meste, spesielt “barn og arbeidsplasser”. Hun prøver forgjeves å drikke seg til en mening med livet – leiligheten er stappfull av halvtømte snapsflasker. “Min mening var å gi det meningsløse en like stor sjanse”, uttaler hun etter å ha invitert undermenneskene i de nedre gemakker til en fatal fødselsdagsfeiring …

Werner Schwab. Enfant terrible fra Graz. Drakk seg ihjel i 1994 – 35 år gammel. Rik, ensom, myteomspunnet. Og ett av de største talenter i europeisk teater. “Konstruktør” av et unikt scenespråk med barokke overdrivelser – humoristisk, surrealistisk og nederdrektig. Tilnærmet den babelske forvirring – men fullstendig forståelig. Borgerskapet blir nådeløst dissekert – blottet for den legendariske diskrete sjarm. Ubehagelig usjarmerende blottstilles også privatlivets intime sfære nederst på rangsstigen. Alle får sitt.. Sammen med den “barbariske” settingen blir språkbruken en forløsende kilde til stor komikk og morskap. Han balanserer på en stram line, “Der Werner”, men dyktige akrobater trår sjelden feil.

Velkommen til Schwabs vidløftige og lugubre sirkus!