En umulig gutt

Et nytt norsk skuespill får æren av å åpne nye Studioscenen den 19. september.

Bak Petter S. Rosenlunds En umulig gutt skjuler det seg en grotesk komedie med et høyst overraskende utfall – ikke bare til latter, men også til ettertanke. Det er en samfunnssatire anno 1997 som befatter seg med vårt forhold til hverandre, og den oppvoksende slekt. Hva slags ballast er det vi på tampen av et årtusen utstyrer ungene med – før vi slipper dem løs i et nytt?

Scenen er et konsultasjonsrom på et sykehus, hvor lille Jim skal få sjekket hørselen. Den kjekke legen og den pene sykepleiersken er der, og de har selvfølgelig et forhold på si. Legens kone er usynlig tilstede gjennom en stadig kimende mobiltelefon. Mor er med, og etterhvert dukker bestefar også opp. Jims problemer drukner fullstendig i alt grumset som utgjør livet til disse omsorgspersonene. De er bare opptatt av seg og sitt, og konsultasjonen utvikler seg til en verbal voldtekt av guttungen og eventuelle begreper om moral han måtte ha snappet opp i løpet av sitt åtteårige liv. Er det tiden som har gått av ledd?

Hva i all verden skal Jim gjøre for å få den hjelpen han trenger? Enden på sykehusvisitten er svært overraskende, om ikke akkurat oppløftende. Rosenlund forstørrer og sjonglerer med våre mindre gode egenskaper – til det absurde, og latterliggjør dermed våre latterlige liv. Det er et internasjonalt sus over forfatterens dramatikerdebut – et anstrøk av Beckett, Pinter, Silver og Dario Fo satt inn i en virkelighet til å kjenne seg igjen i.