En gorilla søker hjem

Jo går bananas i strømgrensk SATIRISK urskog

Det er fest i huset. Folk har kledd seg ut. En veldressert gorilla (kåt?) og en stadig oppstemt cowgirl (full) har trukket seg tilbake for en privat hyrdestund. – en primitiv, banal selskapsflørt som totalt mislykkes (skjer ganske ofte). Den avskrives på kontoen for tåpelige påfunn (overtrukket?). Og som neste trekk i spillet tar de seg en prat om saken (som vanlig). For å bli bedre kjent (kanskje?). Men hvorfor egentlig det (optimisme?)? Etter den pinlige kurtisefadesen? Er det allikevel en forbindelse mellom dem? Et slags åndelig fellesskap (no sex)? En drøy antagelse. For det som startet som en meningsutveksling (toleranse?) utvikler seg til en nedverdigende krangel (rop og skrik) om bagateller og absurde anklager som går på person og ikke på sak (gråt og tenders gnidsel!). De dreper hverandre (akk og ve) – med ord – og i stor frustrasjon går de håndgripelig til verks (huff da). Urkreftene våkner i de siviliserte dyrene (me Tarzan you Jane). Er det virkelig slik de egentlig er? Disse to menneskebarna har blottet sitt innerste (hjerte og nyrer) for hverandre. Er dette “nullpunktet” et mulig fundament å bygge et samliv på? Hvor gorillaen kan finne både hjerterom og husrom? Og samboer som stiller med blanke ark og tegnestifter til (og få en dag i mårra)?

Det siste ord blir aldri sagt om forholdet mellom mann og kvinne. Nå gir Jo Strømgren, på egenarted vis, sitt besyv med i saken. Vi dumper uanede inn i en seanse som ligner et oppgjør – mellom uforsonlige motparter – en gorilla og et damemenneske. Kvelden er fuktig, og våtere skal den bli. Og ute høljer regnet ned.

Inne oversvømmes vi av vanvittige og absurde situasjoner i spillet idet kvelden blir til natt. Alle med erfaring fra samliv kommer garantert til å kjenne seg igjen i historien, og til og med bli overrasket over den. Samtidig le godt av hvor mye tøys og tull og energi vi bruker på bagateller i det eneste livet vi har.

To unge begavede skuespillere deltar i maskeraden og det påfølgende Nachspiel:

Dama: Marte Stolp
Mannen: Ola G. Furuseth