Brand

Vær ikke ett i dag, i går,
og noe annet om et år.
Det som du er, vær fullt og helt,
og ikke stykkevis og delt.

Presten Brand i Henrik Ibsens lesedrama med samme navn er en skikkelse utenom det vanlige. En kompromissløs idealist som stiller høye krav til seg selv og sine omgivelser, og som er villig til å ofre det kjæreste han har for å realisere det store kallet sitt – en omvendelse av menneskeslekten. 

Brand er ikke lett å bli klok på. Hva er han egentlig? En tragisk helt? En virkelighetsfjern fanatiker, eller en revolusjonær redningsmann? 

Ved å undersøke unntaksmennesket Brand, hans ekstreme krav og handlinger, og hans relasjoner og omgivelser – kan vi kanskje få øye på noe vesentlig ved det å være menneske.  

Sist Espen Klouman Høiner gjestet teatret var det med fortellingen om Bartleby.

Der det i Bartleby var noen ubestemmelige dyreaktige skikkelser som undersøkte fortellingen i håp om å finne, eller finne tilbake til, det som kalles menneskelighet, er det denne gangen noen leirklumpeaktige vesener som lavmælt og konsentrert undersøker Brand i samme ærend. 

Disse ufullstendige vesenene kan minne om de mytiske skikkelsene fra jødisk folklore og mystikk, kalt golemer. En golem er et menneskelignende vesen laget av jord og leire som fikk liv ved at man leste magiske formler. En golem kunne tjene sin skaper, men også vende seg mot denne og bli farlig for menneskene. Det er en skikkelse med endeløs symbolisme. 

Kanskje kan disse ufullstendige og gåtefulle leirklumpene av noen vesener hjelpe oss med å se Brand litt klarere – og med det også oss selv? For hva er egentlig vår livsoppgave? Og hvordan forfølger vi den? Er vi idealister, pragmatikere, individualister – eller ser vi oss selv som en del av et større hele? 

Trøndelag Teaters Brand tar utgangspunkt i Henrik Ibsens lesedrama fra 1866,  og bearbeides og iscenesettes av Espen Klouman Høiner. 

Med seg på laget har han scenograf Signe Becker, lysdesigner Vilde Jønland og lyddesigner Ådne Meisfjord.

Det benyttes scenerøyk i forestillingen.