Alt er relativt

Georg våkner hjemme hos sin kjære Gina og stikker føttene i et par herretøfler som er minst to nummer for store for ham. Videre utover morgenkvisten oppdager han åtte blomsterbuketter og fem dyre konfektesker, ingen av dem fra ham. Det synes soleklart at Gina har en elsker, og hadde ikke Georg vært så opp over ørene forelsket i henne, så hadde han forstått det han også…

Men det gjør ikke Georg. Og dermed utløser han, helt uvitende og i aller beste mening, et ras av misforståelser og løgner i et nett så intrikat at det nesten ikke er til å tro. Alt er relativt er en britisk komedie av beste merke, som ganske enkelt handler om hvordan man på en søndag formiddag kan havne i de mest (u)troverdige situasjoner.

Den som tror det er enkelt å skrive komedie, tar feil. For å lykkes skal man virkelig kjenne teatrets virkemidler og man skal ha en utpreget sans for dramaturgiske korthus. Det har britiske Alan Ayckbourn til gangs, og det er få som kan skrive så gode forviklingskomedier som han. Med en lang rekke store London-suksesser bak seg er han i dag en av Englands mest produktive og mest spilte dramatikere. Alt er relativt betegnes av dramatikeren selv som hans aller beste, og vi er enige: Det er et kompakt og ytterst velskrevet stykke, der den ene usannsynlige misforståelsen sannsynliggjøres av den neste. Og når du tror det ikke er mulig å komme opp med flere, ligger det et par til på lur…

Alan Ayckbourn har en gang uttalt at ambisjonen hans er ”å gjøre nokså utrivelige mennesker litt hyggeligere å være sammen med”. Alt er selvsagt relativt, men forestillingen vil kanskje ha en slik effekt på den som måtte trenge det. Alle andre kan glede seg til en veldreid forviklingskomedie som varmer i vintermørket.