field_620f980e7cd47

Daisy Fuentes

Kaja Wallin

Elton Skjetne

Even Stenbekk

Vetle Hval

Frieda Larsen

Robert Leinan

Manus, regi og kostymer

Manus og regi

Scenografi, lys- og lyddesign

Lysansvarlig

Lydansvarlig

Manusutvikling

Dramaturg

glos-forside1

GLØS forside1

– I kunnskapstemplet på Gløshaugen går skuespillere og publikum rundt i en labyrint av stein og liv. Små fortellinger, korte samtaler og vandringene fra rom til rom, gjør bygningen til et levende hus og Gløs til en god opplevelse.
– Hovedbygningen skuer utover byen og speiler seg i Nidarosdomen. Som skueplass er den et godt sted for teater, og de Wangen har gjort mye ut av det bygningen rommer av mulige hendelser og kunnskaper.
– Gjennom forestillingen møter vi fragmenter av fortellinger og biter av dem som lever disse fortellingene. De er sammensatte, komplekse, paradoksale og motsetningsfylte, og ligner på den måten på livet. Som forestilling er Gløs både enkel og komplisert på en gang. Og det er godt.
&nbsp;
<a href="https://www.shakespearetidsskrift.no/anmeldelser/korridorer-saler-og-mennesker/244862" target="_blank" rel="noopener">Les mer i Norsk Shakespearetidsskrift (+)</a>

Willy Walder

– Forestillingen er spesiell, kul, slentrende morsom og ganske rar.
– Med et imponerende logistisk nettverk møter hver gruppe de forskjellige aktørene. Vi får dels innblikk i det stolte akademiske tradisjoner og riter institusjonen representerer; og samtidig småligheten og intrigene som følger med på kjøpet i en institusjon med såpass ujevne maktforhold.
– Men vi trivdes gjennom mesteparten denne slentrende forestillingen. Det var pussige episoder, overrraskelser, og nydelige rollefigurer som både fikk frem smilet, omsorgen og til og med irritasjonen i oss. Det var småflaue situasjoner og antydning til publikumsdeltagelse. Det var en innføring i bygningens rike historie, men veldig mye annet.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/93VBKw/virker-som-karakterene-henger-fast-i-sirup" target="_blank" rel="noopener">Les mer på adressa.no (+)</a>

Ole Jacob Hoel

– Ei magisk vandring rundt i eitt av landets vakraste bygg, men der historiene som blir fortalde, diverre ikkje er gode nok.
– Det spesielle med stadspesifikt teater, er at det tar for seg eit eksisterande bygg. Det kan vere alle typar bygningar, men sams er at det i veggane på desse bygga sit historier. Ved å ta publikum med på vandring gjennom kontor, korridorar og salar, bøttekott og klosett, møter vi aktørar som på ulike vis høyrer til her og som deler sine forteljingar. Og med eit aktivt og interessert publikum kan det oppstå spennande og uføresette situasjonar.
– For at slike framsyningar skal bli gode, må bygget sjølvsagt vere spesielt og historiene truverdige. Og så blir det best når publikum tek del og det blir interaktivt. På «Gløs» er scenografien fantastisk. Det er magisk å vandre rundt i dette bygget, i landets vakraste trapperom og i den mellomalderske «rådsalen». Sjølve vandringa er vel verd besøket åleine. Men forteljingane er diverre noko ujamne og tidvis for dårlege. Og gjennomgangsfiguren som meiner alt er til sals, er nok meir amerikansk enn ein frå norsk akademia. I ein slik situasjon er det diverre ikkje nok med gode skodespelarar.
– På premierar er det ofte mange inviterte samfunnstoppar, og dei er ikkje kjend for akademisk respektløyse eller spontanitet. Så eg valde å sjå att framsyninga eit par dagar etter med eit meir vanleg publikum, og med ny gruppe. Det blei faktisk noko heilt anna, og langt betre. Om skodespelarane i større grad inviterer inn publikum, og publikum blir med på leiken, kan framleis magiske situasjonar oppstå. Det er i alle fall ikkje scenografien det står på.
&nbsp;
<a href="https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-24/i-kunnskapens-katedral" target="_blank" rel="noopener">Les mer på klassekampen.no (+)</a>

Amund Grimstad

– Gløshaugen slik du aldri har opplevd den før.
– Bli med inn bak Hovedbygningens lukkede dører, og få en virkelighetsnær opplevelse av å være en mislykket student.
– Forestillingen starter i forelesningssalen H3 med et foredrag om KI og flokkmentalitet. Som typisk for presentasjoner om teknologi er det tekniske problemer og prosjektoren skrur seg ikke på. Det hele føles merkelig kjent, og minner meg mye om forelesningen jeg hadde tidligere denne dagen, faktisk. Men her kaller de det teater.
– Stykket viser hvor mye universitetet rommer, alle livene som eksisterer side om side på Gløshaugen. Mulighetene og drømmene som svever i luften man puster inn. Men klemt mellom veggene ligger også angsten, stresset og forventningene som følger med ambisjonene.
– Gløs favner over mye, og fordi formatet er så nytt og spennende rives man med fra start til slutt. Historien er forvirrende, tidvis overveldende og det er vanskelig å skille kjernen av stykket fra trivielle tilfeldigheter. Samtidig er det dette som gjør opplevelsen engasjerende. Stykket både rører og underholder, men mest av alt er det originalt. Da alt var ferdig undret jeg over hva slags reise alle de andre har vært med på.
&nbsp;
<a href="https://www.underdusken.no/gloshaugen-ntnu-teater/gloshaugen-slik-du-aldri-har-opplevd-den-for/331494" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen i underdusken.no</a>

Åsne Omland

Katrine Wisth

Inspisient

Ann Kristin Høvik

Maskeansvarlig

Martin Didrichsen

Teknisk koordinator

Espen Høyem

Rekvisittansvarlig

Adrian Didrichsen

Sceneansvarlig

Ingeborg Ulvær Mosand

Tekniker

Kjersti Eckhoff

Stykkeansvarlig kostyme

Silje Botten

Snekker

Charlotta Winger

Tapetserer

Eirik Tiller og Emil Westly Keiseraas

Representanter NTNU

Midt mellom travle studenter, lesesaler, spisepauser, professormøter, kollokviegrupper og seminarer, trer en forestilling frem. Trøndelag Teater inntar Campus og tar med seg scenekunsten til Gløshaugen.&nbsp;



Vi beveger oss inn i et av Norges mest ikoniske bygg – et sted hvor generasjoner av studenter fra hele verden har blitt uteksaminert, og der et stolt og sterkt fagmiljø har vokst i over 115 år. Bygningens massive fasade, de majestetiske spirene og den unike portalen som leder inn til aulaen, gjør at selve huset inntar en hovedrolle i forestillingen. GLØS inviterer til en fabulerende og nysgjerrig oppdagelsesreise gjennom Hovedbygget på Gløshaugen.&nbsp;



Her møter du et knippe besynderlige karakterer som loser deg gjennom sine egne historier. Du vandrer gjennom saler og korridorer – både innenfor og bakenfor, på kryss og tvers av tid, tanker og oppspinn. Lag på lag av kunnskap, ambisjoner, nederlag, motstand, briljans, festtaler og helt vanlige dager.&nbsp;



Og midt i dette mylderet står du, akkurat i kveld, kanskje med et nytt blikk på dette stedet – og kanskje med en følelse av at noe flyktig flakser forbi deg i trappen.&nbsp;



GLØS er en unik teateropplevelse – en omsluttende feiring av en bemerkelsesverdig bygning som, til syvende og sist, befolkes av … ja, folk.&nbsp;



deWangen-produksjoner er støttet av Norsk kulturråd



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity" />



Praktisk informasjon



Sted: Oppmøte ved inngangen på baksiden av Hovedbygningen (NB: Ikke på Trøndelag Teater) Vær presis: Hvis du ikke har møtt opp ved forestillingsstart, kan vi dessverre ikke slippe deg inn



Anbefalt bekledning: Gode sko og gjerne en lun genser eller tynn jakke Garderobe: Det er ubemannet garderobe. Unngå å legge fra deg verdisaker Parkering: Det er få parkeringsplasser på NTNU, vi anbefaler kollektivtransport Sitteplasser: Dette er en vandreforestilling, så det er få sitteplasser Trapper: Vandreforestillingen inkluderer trapper Kortere rute: Ønsker du ruten med minst gåing og korteste distanser, si fra til en vert, så ordner vi det. Toalett: Det er ikke mulig å gå på toalettet underveis i forestillingen Servering: Det er ikke servering, så ha gjerne med deg litt drikke i fall du blir tørst



Tilrettelegging: Publikum deles inn i fire grupper ved ankomst. Hver gruppe går en egen rute gjennom forestillingen, hvor én rute er tilrettelagt for rullestolbrukere.



<figure class="wp-block-image size-large"><a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2025/01/GLOS-kart.jpg"><img src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2025/01/GLOS-kart-813x1024.jpg" alt="" class="wp-image-31148" /></a></figure>

av deWangen-produksjoner

NTNU Hovedbygget Gløshaugen

Blanche DuBois

Stella Kowalski

Stanley Kowalski

Harold Mitchell (Mitch)

Steve Hubbel

Eunice Hubbel

Pablo Gonzales

Regi

Scenografi og kostymer

Lysdesign

Komponist / lyddesign

en-sporvogn-til-begjaer-forside

EN SPORVOGN TIL BEGJÆR forside

<h2 class="title" role="heading">Sorgen, sporvogna og håpet</h2>
&nbsp;
Når Ingunn Beate Strige Øyen spiller hovedrollen som Blanche Dubois i En sporvogn til begjær på Trøndelag Teater, tar hun med seg sine egne personlige erfaringer opp på scenen. I podkasten «På trua laus» forteller hun hvordan sorgen og tapsopplevelsen til rollekarakteren også er en del av hennes egen livshistorie.
 
&nbsp;
I 2019 mistet Ingunn Beate sin ektemann Randolf. Fra å være aktiv skuespillerkollega og en godt trent triatlonutøver, ble han kreftpasient og døende i løpet av to og et halvt år.
 
&nbsp;
&#8211; Det ble jo et jordskjelv i livet vårt. Først hadde vi håpet og trua knytta til at han skulle bli frisk. Etterhvert ble det snakk om å finne håp i de små øyeblikkene. Det ble sånn at uvesentlighetene prellet av. Det ble mer fokus på hva som var viktig i livet. Å være pårørende er den tøffeste rollen jeg har hatt.
 
&nbsp;
&#8211; Jeg ønsker ikke å være privat på scenen, men jeg tar denne personlige erfaringen med meg inn i rollen i En sporvogn til begjær. Det er sterkt, og jeg blir svett bare ved å begynne å prate om dette, sier Ingunn Beate i samtalen med programleder Magne Vik Ravndal.
 
&nbsp;
«På trua laus» er en podkast fra Nidaros bispedømme
&nbsp;

<iframe loading="lazy" title="På trua laus ep. 67 - Ingunn Beate Strige Øyen: Sorgen, sporvognen og håpet" src="https://player.vimeo.com/video/1074395776?h=0b290b815f&amp;dnt=1&amp;app_id=122963" width="500" height="281" frameborder="0" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture; clipboard-write; encrypted-media"></iframe>

Podkast med Ingunn Beate Strige Øyen

– Denne gjengen har virkelig funnet flyten<img loading="lazy" decoding="async" class="wp-image-13290 alignright" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-6G-web.gif" alt="" width="60" height="60" />
– Lys og mørke, humor og smerte, styrke og sårbarhet. Her blir man usedvanlig godt tatt vare på publikummer.
– Det ligger enormt mye gammel lengsel, livsløgn og smerte i Øyens Blanche. Man fornemmer både smerte og resignasjon, genuin oppspilt glede og forventning; troen på at nå ordner det seg.
– Trond Ove Skrødal er vel vant til å spille uberegnelige, aggressive menn, ingen kan vel fremvise et sluere glis enn Skrødal. Han er seg selv lik her, barsk og med glimt i øyet; men man merker også den grunnleggende usikkerheten når autoriteten hans blir satt på prøve. Men han er veltalende så det holder og en veltalende duellant til Blanche.
– Mellom dem står Stella i Emma Caroline Deichmanns skikkelse. Deichmann har stått for mange herlige rolleskikkelser de siste årene, men hun har vel aldri vært så god som her? Hun forsvarer snart den ene, snart den andre, annullerer egne behov til hun knapt vet hvilken fot hun skal stå på. Jeg er nesten fristet til å si at denne Stella er verdt inngangsbilletten alene. Det kunne jeg sagt om flere, og om lyssettingen, skyggespillet, musikken&#8230;
– Alle rollene, også de tre enda mindre, spiller ut dobbeltheten som ligger i stykket. Mye alvor i et samfunn knuget av puritanisme og distanse; men også mye humor, nok til at nesten tre timer inkludert pause flyter av gårde, som den rytmiske pulsen av New Orleans.
– Det er til å forestå at stykket settes opp hyppig, og at det forårsaker så inspirerte oppsetninger som denne.
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/mPwOQp/denne-gjengen-har-virkelig-funnet-flyten" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no</a>

Emily Luthentun

Silje Aurora Løkken

Sufflør

Ingeborg Hopshaug

Jens Petter Fjellheim

Elisabet A.K. Østergren

Ida Marie Brønstad

Stykkeansvarlig kostymeavdeling

Jan Magne Høynes / Hege Strøm Knutsen

Lydtekniker

Cecilie Westvold

Lysmester

Stein Jørgen Øien

Videotekniker

Roger Indgul

Lysbordoperatør

Sara Fugelsøy Knutsen

Stykkeansvarlig påkledere

Egil Buseth

Per Arne Johansen

Metallarbeider

Anita Gundersen og Ørjan Moen

Malersal

Oversatt av Torstein Bugge Høverstad



<blockquote class="wp-block-quote">




«Begjær har alltid vært en drivkraft i oss mennesker. Det har fylt oss med et lystbetont pågangsmot til å utforske, erobre og elske. Samtidig har begjæret en mørk og mektig side som kan ta oss bort fra alt vi holder høyt, også den vi elsker. Kan vi bli bedre rustet til å håndtere begjæret vårt ved å hente det frem i lyset og erkjenne dets eksistens? Er det mulig å eie sitt begjær?" 



– Sissel Gran, Størst av alt er begjæret. 



En sporvogn til begjær&nbsp;er en ikonisk, moderne og tidløs klassiker som skildrer de mest intense følelsene på spektret, som sjalusi, kjærlighet, lengsel, hat – og ikke minst begjæret. Fortellingen begynner med at Blanche DuBois plutselig dukker opp hos sin søster Stella, med nervene utenpå kroppen og kofferten full av elegante antrekk. Selv om hun er forferdet over nabolaget, leveforholdene og hennes søsters rå arbeiderklassemann, Stanley, velger hun å bli. Blanches innfløkte nærvær i Stella og Stanleys liv har dramatiske følger for dem alle tre, og truer med å styrte det skjøre korthuset de kaller et hjem i grus. «Jeg er Blanche DuBois» sa Tennessee Williams ved flere anledninger. Selv om dramatikken hans ikke er selvbiografisk, gjenspeiler den ofte hans egen psykologiske uro. Williams bar med seg farens alkoholisme og morens angst og depresjon. I teaterstykkene sine utforsker han det mørke, skitne og perverse, - alltid med en underliggende lengsel etter renhet og uskyld. I tillegg til verk som&nbsp;Glassmenasjeriet&nbsp;og&nbsp;Katt på hett blikktak&nbsp;sikret&nbsp;En sporvogn til begjær&nbsp;Tennessee Williams enorm internasjonal suksess. Det er&nbsp;Kjersti&nbsp;Haugen som iscenesetter klassikeren for Trøndelag Teater. Haugen er en erfaren regissør, som gjennom dramatiseringer av verk som&nbsp;Et dukkehjem&nbsp;og&nbsp;Hedda Gabler,&nbsp;har vist en sterk evne til å skape tydelige og komplekse menneskeportretter. De siste forestillingene hun hadde regi på hos oss er kritikerroste&nbsp;Der det finst fuglar&nbsp;og&nbsp;Så som i himmelen.&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;



Forestillingen behandler alvorlige tema, og hvis du trenger å snakke med noen etter å ha sett den kan du ta kontakt med Mental Helse på telefon 116 123.
</blockquote>

av Tennessee Williams

Hovedscenen

Edmund

Susan

Peter

Lucy

Aslan / Flaggermus

Den hvite heksa / Najade

Fru Macready / Orakel / Heks

Herr Bever / Dauding

Fru Bever / Dauding

Professoren / Julenissen / Leopard

Herr Tumnus / Gnom

Maugrim / Satyr

Ulven / Leopard / Troll

Scenografi

Kostymedesign

Komponist og lyddesigner

narnia-forside

NARNIA forside

–Dette er en svært sjenerøs forestilling, der det ikke er spart på hverken kostymer,<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a> kulisser eller skuespillertalent 
– Jo Saberniaks faun Tumnus er en prestasjon utenom det vanlige. Med eksepsjonelt fysisk spill og stor komisk timing, viser Saberniak hvordan en helt vanlig faun havner i fiendens klør. Senere spiller han også en pukkelrygget gnom, en hommage til Monty Python. 
– Jo da, turen inn i klesskapet er deilig retro. Men på en urovekkende måte blir det også en reise tilbake til fremtiden 
&nbsp;
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/dRqMxq/narnia-loeven-heksa-og-klesskapet-er-tilbake-det-har-en-bismak" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på aftenposten.no (+)</a>

Per Christian Selmer-Anderssen

– Trøndelag Teaters versjon av Narnia er et fortryllende stykke teater<a href="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-13291" src="https://www.trondelag-teater.no/app/uploads/2014/09/Terningkast-5G-web.gif" alt="" width="60" height="60" /></a>
– Derfor er det ingen ren overraskelse at Trøndelag Teater virkelig slår på stortromma når de setter opp «Løven, Heksa og Klesskapet» &#8211; den andre boken i serien, men den første med de fire barnas historie. Fra kostymer til scenografi, fra musikk til lysdesign, er det som om en virkelig er i Narnia de neste timene
– Fra start er Lucy (Marte M. Steinholt), Edmund (Isak Holmen Sørensen), Susan (Natalie Grøndahl Tangen) og Peter (Snorre Ryan Tøndel) både morsomme og lett å bli glad i. Særlig Isak Holmen Sørensens versjon av Edmund, den tredje yngste, er herlig portrettert som en skikkelig tenåring.
– Til å være en så «voksen» historie, er det plass til rause doser humor i Trøndelag Teaters versjon av Narnia. Herr Bever (Tor Ivar Hagen) og Fru Bever (Sunniva Du Mond Nordal) er en herlig kontrast til heksas lojale, men rappkjeftet undersått Gnomen (Jo Saberniak)
– Narnia er et beist av en historie, og vanskelig å temme i et annet format enn i bokform. Trøndelag Teaters versjon har gjort det på en så vakker måte, at en kan tilgi noen små glipper. For i to timer og tretti minutter, føles det oppriktig ut som en er tilstede i drømmelandet Narnia
&nbsp;
<a href="https://www.adressa.no/kultur/i/JbvRJ8/en-virkelighetstro-fantasiverden" target="_blank" rel="noopener">Les hele anmeldelsen på adressa.no (+)</a>
&nbsp;

Kristina Bye

– Trøndelag Teater har laget ei mektig forestilling full av effekter som imponerer og tar med publikum inn i en eventyrlig verden
– et mektig løft med storslåtte kostymer som i seg selv er verdt et teaterbesøk
– Skuespillerne bidrar hver og en til å fange publikum i åndeløs spenning. Spesielt spiller Marte M. Steinholt strålende den litt keitete, snille og beskjedne Lucy, mens Isak Holmen Sørensen gjør Edmund så trassig og smådum det er mulig å få ham. Dette er eksempel på at voksne faktisk kan spille barn, når de greier å fange barnets vesen og karakter
– Sist, men ikke minst, er det imponerende hvordan lille, vevre Ingrid Bergstrøm er i stand til å spille en så ond heks, uten at vi mister nattesøvnen av det av den grunn. For heldigvis ender alt godt denne gangen
&nbsp;
<a href="https://www.avisa-st.no/kultur/i/1MRyPX/hoer-hva-de-unge-sier-om-hoestens-store-thriller-nifst-men-ogsaa-morsomt" target="_blank" rel="noopener">Les mer i Avisa Sør-Trøndelag (+)</a>

Audhild Øye

Maria Abelsen

Eskild Johansen Næss

Stykkeansvarlig lydavdeling

Elisabeth A.K. Østergren

Pål Joakim Simonsen

Cecilie Westwold

Olav Rui

Toril Skipnes og Anita Gundersen

Oversatt av Nina Godtlibsen



<h2 class="wp-block-heading">En tidløs fortelling om kampen mellom det gode og det onde&nbsp;</h2>



Fire søsken, Lucy, Edmund, Susan og Peter, blir sendt til et gods på landet av foreldrene sine for å beskytte dem mot krigen. En dag oppdager de et mystisk klesskap som fører dem til det magiske landet Narnia. Her møter de snakkende dyr, mytiske skapninger og&nbsp;hundre år med iskald vinter, styrt av den onde hvite heksa.&nbsp;



I hjertet av Narnia lever den mektige løven Aslan, en rettferdig og majestetisk skikkelse. Sammen med Aslan bestemmer søsknene seg for å forene Narnia, bekjempe heksas onde trolldom og gjenopprette fred i landet.&nbsp;&nbsp;



Spenning, undring, mystikk og trolldom



I C.S. Lewis fengslende roman blir barna sendt på landet fordi London blir angrepet under andre verdenskrig. I Narnia fortelles en dypere historie om kampen mellom det gode og onde og om viktigheten av å kjempe for rettferdighet. I en verden preget av krig, viser historien på en fortryllende måte at samhold og fellesskap er avgjørende. Uten hverandres hjelp og støtte risikerer vi å miste motet og troen på at forandring er mulig.&nbsp;



Narnia - Løven, heksa og klesskapet har inspirert og rørt hjertene til barn og voksne i generasjoner.&nbsp;Kom og åpne døren til det magiske og mystiske riket sammen med oss.&nbsp;



Anbefalt aldersgrense 7 år.



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.&nbsp;

Basert på bokserien av C.S. Lewis, dramatisert av Glyn Robbins

Musikk

hei-og-ha%cc%8ap-forside

HEI OG HÅP forside

Vi er stolt over å ha fått med oss en stor og fantastisk gjeng med sangere og musikanter inn i forestillingen, for hver dag er det et nytt kor som gjester Hei og håp. Vi er også så heldig å ha fått med oss Grenaderkorpset på video på alle forestillingene. Tusen takk til korene, Norges Korforbund og Grenaderkorpset!
&nbsp;
Følgende kor deltar i forestillingene i vår:
Onsdag 30.april: SYNGNATHIDAE
Tirsdag 6.mai: Ila Husmorkor
Onsdag 7. mai: Kor-Ækt
Torsdag 8. mai: Vokalgruppa Ljom
Onsdag 14. mai: Konsonantkompaniet
Torsdag 15. mai: Svartlamon Hardkor
Mandag 19. mai: Non Stop
Tirsdag 20.mai: Stranda Mannskor
Onsdag 21. mai: Eggkleiva Mannskor
Mandag 26. mai: Ankora (Sjiraffen)
Tirsdag 27. mai: Kammerkoret Aurum
Mandag 2. juni: Levanger Mannssonglag

Disse korene bidrar i forestillingen

– Stiller i egen klasse og er helt uslåelige
– Skuespiller Marianne Meløy og musiker Trygve Brøske er i en egen liga på scenen der de veksler mellom gapskratt og litt alvor.
–Som forventet blir det mye latter med Meløy i fri dressur. Det blir også herlig musikalske godbiter med Trygve Brøske. Forestillinga balanserer perfekt mellom Meløys ville påfunn og kommentarer godt forsterket med en uslåelig mimikk til hun igjen blir litt ettertenksom uten at det varer for lenge

– Ei musikalsk og humoristisk loftsrydding som ikkje berre bringer fram gode minne
– Det er god underhaldning og fullt av komikk, og i starten heller ikkje så mykje meir. Men alle som har drive slektsforsking eller rydda på gamle loft, veit at ein då må vere fordomsfri. Det er kort veg frå loftet til dei mørkaste kjellarane
– i alt rotet har han likevel fått til ei god blanding av alvor og skjemt. Det gjer at dette ikkje berre blir urkomiske innfall, anekdotar og språkblomar, alt i god musikalsk innpakking, men også noko til ettertanke

– Mye er til å kjenne igjen, både selve strukturen der poengene ligger mer i distraksjonene enn i hovedtråden, miksen av persongalleriet fra Mariannes oppvekst i Vesterålen og hennes skråblikk på fenomener i vår egen tid, og det at det hele munner ut i tro og håp

Andreas Hoff

Mia Aspholm

Karianne Barstad

Erik Chan og Eiliv Storli

Trine Bjørhusdal

Steffen Telstad

Toril Skipnes

Stykkeansvarlig malersal

Bli med når skuespiller og kåsør Marianne Meløy og pianist og komponist Trygve Brøske tar en ekspedisjon til det mørkeste av mørke loft og dypt ned i kjellermysterier. Det blir historier, humor og en solid dose Meløysk sannsnakk i feike tider. Det hele krydret med nydelig sang fra lokale og tilreisende kor.&nbsp;



Storopprydding på loft og i liv&nbsp;



Det er ikke bare kvist og blindkjeller som skal endevendes når duoen inviterer til storopprydding. Her skal også den kriserammede allmenne samfunnstilstanden opp og fram i lyset. Det er en utfordrende oppgave: Fire pils, ei vitsebok, åtte polyesterkjoler, to trøorgel, strikkepinner, treski, brev, natursnø, Mein Kampf, vovede fotografier, en landmine, treningsapparat, tujabusker, noter, såpe, oljekamin, en pizza - og mye mer. Hva skal få være med videre, hva fortjener å forsvinne i glemselens mørke og hva er for artig til å kastes?&nbsp;



Vi tar en pust i bakken på verandaen og lurer brått på om den er bærekraftig? Hva kan vi lære av de som har løftet tungt før oss? Kanskje oppdager vi at alt ikke var så mye bedre før som mange vil ha det til? Kanskje finner vi et lite, lavmælt håp i en støvete kiste full av gulnede brev? For kan det være noe positivt med krisetider? Og hvorfor i all verden lærte vi så mye mer om krig enn om fred på skolen?&nbsp;



Om Marianne, Trygve og Ivar&nbsp;



Marianne Meløy er tekstforfatter, kåsør og skuespiller ved Trøndelag Teater hvor hun har spilt det meste fra aktiv valp, til passiv kystkvinne og psykotisk gammel dame. Hun skriver høyt og lavt, fra de minste monologer til de breieste operaer. Trygve Brøske er pianist og komponist bosatt i Trondheim og en svært allsidig musiker som arbeider som folkemusiker, cabaretmusikant og klassisk pianist i en stadig mer forvirrende blanding.&nbsp;



Brøløy har laget musikkteater, opera, festivaler, Nye Hjorten konsertserie og samtidssatire siden 1993, og står bl.a bak Musikalen Gro, Geirfuglens død, Stemt og Bunnlinja og 4 operaer som begynner på K. 



Ivar Tindberg er regissør for Hei og håp. Tindberg og Brøløy har før samarbeidet om KibergOdysseen, Krenket og Kommandanten, samt Bunnlinja. Velkommen underholdende blandabaill på Gamle Scene.&nbsp;



Takk til kor og korps! Vi er stolt over å ha fått med oss en stor og fantastisk gjeng med sangere og musikanter inn i forestillingen, for hver dag er det et nytt kor som gjester Hei og håp. Vi er også så heldig å ha fått med oss Grenaderkorpset på video på alle forestillingene. Tusen takk til korene, Norges Korforbund og Grenaderkorpset!



&nbsp;

av Marianne Meløy og Trygve Brøske

Gamle Scene

omvisning-2025forside

OMVISNING-2025forside

Er du nysgjerrig på hva et stort teaterhus har å by på? Det er spennende å få et blikk bak scenen og få høre noe av historien om Nordens eldste teaterhus. Vi organiserer omvisinger der du får oppleve litt av livet her på Trøndelag Teater. På scenene, bak scenene, på kulisseverksteder og prøvesaler. 



På enkelte torsdager åpner vi huset for omvisninger. Omvisningene koster kr. 100,-. Det er begrenset plass så billetter må kjøpes her på nettsidene på forhånd.



Omvisningen tar ca. en time.



Velkommen!

Teatergata

orestien-forside1

ORESTIEN forside1

<h2 class="wp-block-heading">Hvorfor er demokrati viktig?&nbsp;&nbsp;&nbsp;</h2>



I Orestien skildres en tid hvor loven ble tatt i egne hender, hatet gikk i arv og vold vant over rettferdighet.  



Når kongen Agamemnon vender hjem fra krigen, møter han sin hevnlystne kone, dronning Klytaimnestra. Hun er rasende fordi han har ofret datteren deres, Ifigeneia, for at gudene skulle gi ham fordeler på slagmarken. Klytaimnestra tar livet av Agamemnon, og en blodig voldssyklus er i gang. Sønnen deres, Orestes, får ordre av gudene om å drepe moren for det hun har gjort. Orestes vil gjøre som han får beskjed om, men oppsøkes av grusomme hevngudinner som mener at han gjør et feil valg. Orestes blir rådvill og spør gudene om hjelp igjen. Finnes det en løsning på hevnspiralen?&nbsp;&nbsp;&nbsp;



Orestien er en trilogi skrevet av den greske dramatikeren Aiskhylos og består av stykkene Agamemnon, Sonofferet (Koeforene) og Eumenidene. Dramaet utforsker temaer som hevn, rettferdighet og guddommelig skjebne i en fortelling om forbannelser og blodsutgytelse i Atrevs-slekten, og er den eneste komplette trilogien fra litteraturen i antikkens Hellas som er bevart. Trilogien viser overgangen fra blodhevn til et mer sivilisert rettssystem og regnes som en av de viktigste verkene i gresk tragedie.&nbsp;&nbsp;



Det er Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskoles ungdomsgruppe som fremfører Orestien.  Kunstnerisk leder Samer Zarka og dramapedagog Roula Lymniati står for regi. Scenografi, kostymer og lysdesign gjøres av Vilde Jønland. Tor Ivar Hagen er koreograf og Synnøve Fossum Eriksen bidrar med tekstarbeid.

av Aiskhylos

Teaterkjelleren

Mark

Joanne

Mimi

Tom Collins

Roger

Benny

Maureen

Angel

Kostymer

Musikalsk leder

Koreografi

rent_orig-logo-norsk-3

RENT_orig logo norsk

Musikalen som endret begrepet for hva en musikal kan være



“I disse farlige tider hvor verden faller fra hverandre, kan vi lære av dem som stirrer døden i hvitøyet hver dag. Gjennom å strekke ut en hånd og lage et fellesskap - heller enn å gjemme oss for livets trusler.” 



- Jonathan Larson, 1996



Vi er i New York. Året er 1996 og i East Village kjemper en gruppe unge kunstnere og bohemer for overlevelse i de økonomiske nedgangstidene. Kunsten stilles opp mot kapitalistiske verdier, flere minoritetsgrupper og LGBTQ+ miljøer opplever strukturell hets og den pågående AIDS-pandemien preger samfunnet. Hvordan kan man leve fritt og verdifullt når vilkårene rundt deg er så presset?&nbsp;



Midt i smeltedigelen finnes det håp. Der møter vi menneskene som tør å kjempe for det de har kjært, på tross av ytre trusler og tvil. På tross av nederlag og tap. Gjennom deres felleskap kan vi kanskje finne et budskap om hvilke verdier som kan bringe oss sammen, heller enn å skille oss.&nbsp;&nbsp;



For kanskje er det hvordan du bruker tiden din som avgjør hvilken betydning livet har? 



RENT er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Musikken er inspirert av operaen La Boheme og er en blanding av rock, pop, og musikaltradisjon, med sterke innslag av punkrock og alternativ rock. Musikalen hadde premiere i New York i 1996. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler. Velkommen til en gripende, rå og energisk musikal med ikoniske låter og et viktig budskap om kjærlighet, vennskap og håp. 



Oversatt av Kristofer Blindheim Grønskag og Maren E. Bjørseth&nbsp;



Det benyttes scenerøyk i forestillingen.

av Jonathan Larson

den-fineste-fitta-forside

DEN FINESTE FITTA forside

<header class="block-grid grid article-header">
<div class="text">

</div>
</header>
<div class="block-grid grid article-content">
<div class="block-text-text index-1">
<div class="body">
Sissel Solbjørg Bjugn (født 28. oktober 1947 på Setermoen i Bardu, død 14. juli 2011 i Bodø) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1978 med diktsamlingen Den første avisa på Lofotveggen, som fikk Tarjei Vesaas&#8217; debutantpris. Bjugn har gitt ut prisbelønte diktsamlinger og barnebøker, i tillegg til romaner. Gjennom hele forfattarskapen ble Bjugn regnet for å være nyskapende med en stil som grenser til absurdisme, også når hun skrev for barn.
Tor Eystein Øverås er forfatter og litteraturkritiker. Fra 1998-1999 var han redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet og han har vært litteraturkritiker i avisene Morgenbladet og Klassekampen, og ble kåret til Årets litteraturkritiker 2010. Øverås bor i Berlin og Gildeskål.
</div>
</div>
</div>

Om forfatteren Bjugn og dramatikeren Øverås

En forestilling om Sissel Solbjørg Bjugn. Poet. Feminist. Kristen. Sosialist. Absurd. Ist.



I den lille leiligheten sin sitter en av Norges viktigste forfatterer og poeter. I Heidi Ruud Ellingsen sin tolkning blir Sissel Solbjørg Bjugn vekket til live, 13 år etter at hun gikk bort. Gjennom Sissels egne ord - både diktene hun skrev og intervjuene hun ga – viser en uredd dikter seg. En dikter som sprengte grenser, som var full av humor, leken og fandenivoldsk. Men også et menneske med behov, med lengsler, med mørke tanker. Hvorfor svarer hun ikke når telefonen ringer? Hvorfor gjemmer hun seg bort alene i leiligheten og dagdrømmer om å være Kate Bush? Og - er det virkelig så krise å skrive ordet "fitte"?



Tor Eystein Øverås kjente Sissel Solbjørg Bjugn i nesten tjue år, og var en av de få som hadde nær kontakt med henne til hun uventet døde, 63 år gammel. Bjugn hadde testamentert arkivet og forfatterrettighetene til Øverås. Med utgangspunkt i brev og intervjuer med personer som kjente og samarbeidet med henne, var han redaktør for boka Skrive, teikne, røre og slåst!: av og om Sissel Solbjørg Bjugn. Her tegner Øverås et portrett av poeten, barnebokforfatteren, illustratøren og den radikalt religiøse og samfunnsengasjerte S.S. Bjugn. Øverås har også samlet dikt, tekster og illustrasjonar som Bjugn hadde på trykk i aviser, tidsskrift og antologier. Den finaste fitta i Nordland er mi er et ekstrakt av dette og et innblikk i et forfatterskap og et menneskehjerte. Av Tor Eystein Øverås  Med Heidi Ruud Ellingsen  Musiker Håvard Stubø  Regissør Marie Blokhus

av Tor Eystein Øverås. Gjestespill med Heidi Ruud Ellingsen

Scenografi, kostymer og lysdesign

Komponist

Tekstdramaturg

stormen-forside

STORMEN forside

<h2 class="wp-block-heading">«Vi er det stoff som drømmer veves av»&nbsp;&nbsp;&nbsp;</h2>



Stormfull klassiker om hevn og forsoning.&nbsp;



Prospero, hertug av Milano, er forrådt av sine venner og lever i eksil på en øde øy sammen med datteren, Miranda. Med sine magiske krefter tar han kontroll over mystiske, overjordiske vesener. Årene passerer stille, helt til en skjebnesvanger dag, da et skip seiler forbi. Ombord er de som en gang sviktet ham. I raseri utløser Prospero en voldsom storm som kaster skipet mot øya. Gjennom magiske hendelser og intriger søker han hevn over sine fiender, men øyner også muligheten for forsoning.&nbsp;&nbsp;



Stormen er et av Shakespeares siste verk, skrevet rundt 1611. Stykket utforsker temaer som makt, svik og forsoning og reflekterer over hvordan gamle sår kan leges gjennom tilgivelse og forståelse. I tillegg ser verket på forholdet mellom det overnaturlige og det menneskelige, og hvordan disse kreftene kan virke sammen i søken etter mening og rettferdighet. Stykket utforsker også hvordan kunst, representert ved hovedpersonens magiske evner, kan forandre og helbrede.&nbsp;



Det er Verk Produksjoner som iscenesetter Stormen. Kompaniet er kjent for sin lekne, uredde stil, nyskapende tolkninger og undersøkende tilnærming til klassiske verk. De er også kjent for en politisk undertone og sterke scenetilstedeværelse. De har tidligere hatt stor suksess med produksjoner som kritikerroste Solaris på Black Box Teater og Markens grøde her på Trøndelag Teater.

av William Shakespeare

Koreograf

itj-na%cc%8a-knussel-forside

ITJ NÅ KNUSSEL forside

Hvem er rikest på julaften?&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;



Det er gamle dager og julestemning i ei lita bygd. Snøen daler ned, bjellene klinger og julenek pynter opp husene. Midt i idyllen kommer elleve år gamle Babben med en advarsel: “Det skal skje noe forferdelig. Noe som vil ødelegge julestemningen!”&nbsp;



Babben er ett av sju søsken i en stor og livlig familie. Faren hennes, lærer Hansen, synes det er viktig at alle i familien får være med å bestemme når små og store avgjørelser skal tas. Men med lav lærerlønn sliter familien med å skaffe nok mat. De er fattige. Og snart er det jul.&nbsp;



På den flotteste gården i bygda bor den velhavende og myndige landhandlersken, Marte Svennerud. Hun har ikke familie, men mer enn nok av alt annet, inkludert en sterk rettferdighetssans. "Itj no' knussel," sier Marte, hvis noen ikke er i stand til å betale for seg - for gjerrig - det er ikke noe Marte Svennerud vil være!&nbsp;



Det er forfatteren Barbra Ring (1870-1955) som gjennom novellen om Marte Svennerud og familien Hansen ga språket vårt det folkekjære uttrykket «Itte no' knussel.» Ring var en produktiv forfatter og journalist, kjent for både barnebøker, voksenbøker, biografier og skuespill. Dramaet hennes, Kongens hjerte, ble spilt på Nationaltheatret i mange år og ble også vist på Trøndelag Teater i 1946.&nbsp;



Regissør Tyra Tønnessen har utforsket Barbra Rings forfatterskap og laget en frittstående historie basert på fortellingen om lærer Hansens familie. Tønnessen var sist på Trøndelag Teater i 2022 med familieforestillingen Havfruen på Hovedscenen. Hun har også regissert Påfuglen, Besøk av gammel dame, Rock'n'Roll Wolf og Søndagsskolen hos oss.&nbsp;&nbsp;



Familieforestillingen passer for barn fra skolepliktig alder og opp.

Familieforestilling av Tyra Tønnessen etter Barbra Ring

Den eine og Den andre

Scenografi og kostyme

Videodesign

Språkdramaturg

eg-er-vinden-forside-2

EG ER VINDEN forside

<h2 class="wp-block-heading">«Og det er ikkje vits i å seie noko»&nbsp;&nbsp;</h2>



Hvorfor er det så vanskelig å finne de rette ordene? Hvor langt strekker språket til når følelser som håp og avmakt eksisterer samtidig?&nbsp;



Eg er vinden er en stemningsfull, poetisk og sår skildring av det skjøre livet. Vi møter Den eine og Den andre i en båt langt ute på vannet der himmelen møter havet. Fjernt fra sivilisasjonen og hverdagen konfronterer Den eine og Den andre hverandre med valgene livet gir oss. Det blir en eksistensiell utforskning av de store spørsmålene om ensomhet, tap, livsglede og dødsangst.&nbsp;&nbsp;



I 2023 mottok Jon Fosse Nobelprisen i litteratur som fjerde nordmann. Med over 50 oversatte verk regnes han som en av moderne tids viktigste dramatikere, ofte sammenlignet med Henrik Ibsen. Eg er vinden (2008) er et av hans mest kjente og spilte verk. 



Vi er stolte av å presentere Eg er vinden i samarbeid med Teater Manu, det nasjonale tegnspråkteatret. Regissør Kjersti Haugen og scenograf Katrin Bombe skaper rammene for Fosses poetiske tekst. På scenen står Teater Manus skuespiller Ronny Patrick Jacobsen og Hans Petter Nilsen fra Trøndelag Teater. Forestillingen fremføres både på tegnspråk og talespråk.&nbsp;

av Jon Fosse
Samarbeidsproduduksjon med Teater Manu

Studioscenen

Ingemar

Regi og dramatisering

mitt-liv-som-hund-forside

MITT LIV SOM HUND forside

<h2 class="wp-block-heading">«Man må jo sammenligne»&nbsp;</h2>



Allerede som 12-åring opplever Ingemar livets sorger og skuffelser. Moren hans er alvorlig syk og trenger hvile, så han blir sendt for å bo hos en onkel han ikke kjenner. For å håndtere følelsen av svik og ensomhet, begynner Ingemar å sammenligne seg med andre, som for eksempel romhunden Laika. Laika hadde det heller ikke lett. Hun ble stappet inn i en Sputnik og sendt ut i verdensrommet, hvor hun snurret alene til hun døde. Dødsårsaken var trolig overoppheting, mest sannsynlig forårsaket av en feil i varmesystemet. Laika måtte bære menneskehetens framskritt – noe hun sannsynligvis ikke hadde bedt om. Når Ingemar sammenligner seg med Laika, ser han at han faktisk har hatt litt flaks. Det er viktig å sammenligne. Det kunne tross alt vært verre.&nbsp;



Reidar Jönssons bok Mitt liv som hund blir nå en monologforestilling på Trøndelag Teater. Boken ble filmatisert i 1985 og nominert til Oscar for beste film og beste filmatisering. Filmen vant også Golden Globe for beste utenlandske film.&nbsp;



Det er regissør Maria Drangeid som skal iscenesette Mitt liv som hund. Drangeid har tidligere regissert Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj og Stargate- en julefortelling hos oss.&nbsp;I 2022 ble hun utnevnt til Årets Stavangerkunstner av Stavanger kommune, og i 2024 ble hun valgt som en av to kandidater til Trøndelag Teaters satsing Regiløftet, som gir oss mulighet&nbsp;til å følge kunstnerskapet hennes over tid.&nbsp;



Drangeid har med seg det samme kunstneriske laget som jobbet med Stargate - en julefortelling. Ida Grimsgaard står for scenografi og kostymer (Lisa Lies Svingende skygger fra 2023). Fredrik Storsveen er komponist.&nbsp;&nbsp;



Forestillingen passer for ungdom og voksne.

Basert på Reidar Jönssons roman

Svein Berg

Gjestespill med Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard

Spilles nå

Kommer

Nyheter

Otto Homlung (1943–2025)

Magisk Narnialørdag

Førsnakk om begjær med Sissel Gran

Podkast med Ingunn Beate Strige Øyen: Sorgen, sporvogna og håpet