Manifest 2083

Omdiskutert stykke om Anders Behring Breiviks verdensbilde og fremstilling av seg selv. Hva fikk «en av oss» til å iføre seg politiuniform, utløse en bombe i regjeringskvartalet og kjøre til Utøya for å skyte unge mennesker på politisk sommerleir?

Hvordan så Anders Behring Breivik seg selv? Hvordan så han på det samfunnet som han og vi lever i? Er han en del av en tendens på den radikale høyresiden, eller er han en avsporet einstøing? Forestillingen Manifest 2083 handler om en skuespiller som bestemmer seg for å spille Anders Behring Breivik. Utgangspunktet er tekstsamlingen på 1500 sider som han spredte rett før sitt første angrep. I tillegg brukes informasjon som kom frem under rettssaken våren 2012. Skuespilleren spiller seg selv. Vi følger utviklingen fra de første lesninger av manifestet til hans strev med å prøve å forstå tekstene og Breiviks personlighet.

«Å prøve å gå inn i Breiviks hode, følelsene hans, har av og til vært som å gå i tjære. Jeg har hatt lyst til å kaste opp mange ganger. Jeg kunne ikke ha gjort dette om jeg ikke hadde hatt et rent sted å gå» Skuespiller Olaf Højgaard.

Forestillingen tar form som en undersøkelse, samtidig som den speiler gjerningsmannens radikaliseringsprosess. Den forsøker ikke å gi oss noen endelige svar, men den insisterer på å snakke om det. På å pirke inn i de medvirkende årsakene som er en del av det store bildet, de som ikke handler om diagnose, men om valg, input, ideologi og en lang prosess som ikke ble avbrutt. Gjennom den store offentlige debatten forestillingen har blitt gjenstand for, stiller den også i seg selv noen viktige spørsmål, ikke minst om hva teatret skal få lov til å befatte seg med. Kan en slik forestilling spille en rolle i bearbeidingen av det kollektive traumet 22. juli – for de av oss som ikke er direkte berørt? Eller representerer den en spekulativ utnyttelse av de tragiske hendelsene? Forestillingen ble ferdigstilt våren 2012, mens rettsaken fortsatt pågikk, og den er ikke oppdatert med ny informasjon i ettertid. På Bastard 2014 inngår den i et større program som tematiserer i hvilken grad og på hvilke måter scenekunsten fortsatt kan være en arena for å behandle viktige samfunnsspørsmål.

Da CaféTeatret i København (nå Sort/Hvid) og Dramatikkens hus i Oslo lanserte denne monologen høsten 2012, ble teateret og de medvirkende utsatt for en mediestorm. Det kunstneriske teamet bak denne forestillingen står fast på at teatret kan ha nyttige verktøy for å forstå og bekjempe ekstremisme. Begge kveldene kan publikum møte dem etter forestillingen med spørsmål og tilbakemeldinger.

Nederst på denne siden kan du finne lenker til noen av de svært mange innspillene i diskusjonen, inkludert dramatiker og regissør Christian Lollikes refleksjoner rundt prosessen og medieomtalen som fulgte lanseringen av prosjektet. Manifest 2083 mottok Juryens særpris ved den danske teaterprisen Reumert i 2013, og Christian Lollike fikk prisen som Årets dramatiker for blant annet Manifest 2083.

En del av Bastard – Trondheim internasjonale Scenekunstfestival